Cactus Pears

Når faren dør, forlater Anand storbyen Mumbai for å tilbringe den tradisjonelle ti dager lange sørgeperioden sammen med moren i hjembyen på landsbygden. Her blir den enslige noenogtredveåringen bombardert med spørsmål om når han skal gifte seg, og minnet på at farens død bare gjør det desto viktigere at han finner seg en kone. Anand har på sin side ingen planer om å gifte seg med en kvinne, men på grunn av sterke tabuer rundt homofili, er ikke dét noe han deler med gud og hvermann. Når han gjenforenes med barndomsvennen Balya, kan han imidlertid være seg selv, og snart utvikler det gamle vennskapsforholdet seg til noe mer.

Gitt at den skildrer en homofil romanse i vakre landlige omgivelser, er det lett å tenke på Rohan Parashuram Kanawades langfilmdebut som en indisk BROKEBACK MOUNTAIN (BIFF 2005) eller GOD’S OWN COUNTRY (BIFF 2017) – hvilket er en sammenligning den tåler godt. Settingen og den kulturelle konteksten gjør likevel dette til en ganske annen fortelling. Dette er en film som starter med sorg og død, og deretter gradvis fylles av liv og glede etter hvert som Anand og Balya kommer nærmere hverandre. Med sin lavmælte og delikate kjærlighetshistorie og sine slående vakre bilder, er CACTUS PEARS en av festivalens vakreste filmopplevelser.