Lykke

Denne anmeldelsen beskriver filmen godt:

"Vi har alle en gang vært sprutforelsket. Det er en intens følelse i mellomgulvet som suger seg fast med all sin kraft. I denne type følelelsesrus ser man bare seg selv og sin utkårede. Dere er de som betyr noe, de eneste i verden. I Lykke blir vi introdusert for denne intense kjærligheten.
Vi blir kjent med Irina, en jente fra landsbygda i Jugoslavia, som har rømt til Berlin etter å ha blitt frarøvet familie, hjem, og blitt gruppevoldtatt av soldater. Berlin er stort og annerledes, og for å skjule seg selv og ikke gi etter for frykten for "det stor ingenting" (ja, litt gebrokkent), kjøper hun seg en parykk og en boks med tegnestifter. Deretter begynner hun med selvskading og gateprostitusjon. Gatelangs møter hun den hjemløse punker-kjekkasen Kalle, og det oppstår søt musikk.

Som tittelen tilsier er spørsmålet om hva lykke er gjennomgående. For Kalle og Irina er det å leve et normalt liv med hverandre, et ønske som ikke alltid er like lett å oppfylle. De to skadeskutte finner lykken, eller "hoppsa" som de selv kaller det, i små dagligdagse ting og stunder som middager bestående av brød med honning, brodering og husking på lekeplassen.
Lykke er sterk film som berøerer hele følelsesregistret. Filmen er uforutsignar med stadig nye vendepunkter, noe som gjør at spenningskurven opprettholdes fra start til slutt. Alba Rohrwacher (Irina) og Vinzenz Kiefer (Kalle) gjør en så god jobb at man ikke kan unngå å bli litt forelsket i dem. De formidler følelsene for hverandre, og de som oppstår i den vanskelig søken etter et normalt liv, på en overbevisende måte. Det er en fin balanse mellom kroppspråket og den nedtonede dialogen, men det er i de øyeblikkene det er stille at filmen griper mest. Bildene er klare og vakre, overgangene og kontrastene er tydelige og skuespillet troverdig. Og den nydelige musikken binder det hele sammen. Den tyske regissøren Doris Dörrie har virkelig lagd en sterk og rørende film du absolutt burde få med deg. " www.smuglesing.no

Sakset fra Cinevue.com:

"Bliss (Glück, 2011) - directed by Doris Dörrie and adapted from the short story by Ferdinand von Schirach - recounts the tale of Irina (Alba Rohrwacher), who leaves her war-torn country to become a prostitute on the streets of Berlin and Kalle (Vinzenz Kiefer), also living in on the streets of the German capital. These two individuals are alone and lost in the world until they are brought together through a chance encounter. As their relationship blossoms, a cataclysmic event threatens to destroy their fledgling love, with Kalle forced to extreme measures in order to preserve their happiness.
There is a great deal to relish from this tremendously well-made love story. Bliss achieves a rare balance in the portrayal of the couple's love, creating a believable relationship encased in near fantastical circumstances. Both humour and drama are used to great effect, often tinged with disturbingly dark moments of drama that bring home the reality of their situation. Matthias Brandt's performance as defence lawyer Noah Leyden is also strong, adding enjoyable flourishes to a fine overall narrative.

Dörrie should also be commended for his excellent adaptation, managing to retain the literary quality of von Schirach's story whilst being equally cinematic. The pastoral elements of Bliss are shot with care and consideration, juxtaposed with the underworld of Berlin's street life. This is particularly true of the recounting of Irina's life on her family farm, which is recreated in through her Berlin apartment. At these times, her past trauma and current happiness with Kalle sit uncomfortably next to each - a continual reminder as to the precarious nature of their situation.
Whilst a couple of redundant scenes and unnecessary embellishments add too little to the film to be justified, with Bliss, Dörrie has created a truly excellent film that captures the raw emotion of new found love in a realistic, yet at the same time fantastical manner - a joy to watch."