Pietá

Terningkast 6 fra BT, i en svært velskrevet anmeldelse, som vi siterer her:

"Pengenes forbannelse

Kraftfull, brutal og nådeløs film om synd og soning.

Hva er penger?" spør han.

"Begynnelsen og slutten på alt. Kjærlighet, hat, sjalusi, sorg, hevn. Død," svarer hun.

Han er Kang-Do, en lånehai som utøver sitt yrke uten nåde og snev av menneskelighet og medfølelse. Låntakerne får hendene kappet av. Bein knuses. Alt for å innløse forsikringspenger som knapt dekker gjelden som vokser i hurtigtogsfart.

Hun er Mi-Son, en mystisk, middelaldrende kvinne som brått dukker opp og hevder å være hans mor. Hun forlot ham da han ble født, sier hun. Nå vil hun ha tilgivelse. Yte ham omsorg.

Kang-Do møter henne med samme fornedrende brutalitet som han behandler gjeldsslavene med. Men slik skyskraperne og forretningsbyggene gradvis rykker nærmere randsonen Kang-Do opererer i - et saneringsstrøk bestående av små verksteder - trekkes han gradvis inn i rollen som sønn. For første gang i livet opplever han tilknytning.

Oppsummeringen høres langt mer tilforlatelig enn filmen faktisk er.

"Pietá" er både intens og ekstremt brutal, trass i at ytterst lite av volden vises eksplisitt. Nettopp det at man ikke ser hva som skjer, bare hører, og veldig godt vet, gjør den innimellom nesten uutholdelig.
Samtidig har filmen en merkverdig, nesten poetisk skjønnhet.

Med bedre tid og en påsynskopi, kunne man blant annet studert Ki-duk Kims fargebruk. Innslagene av rødt - blodets og farens farge; i slakteavfallet på badegulvet, Mi-Sons skjørt, lampelyset på det ene verkstedet og gulvteppet i en av de emosjonelt sett mest brutale overgrepsscenene. Og, ikke minst, i avslutningssekvensen.

Kim finner også en slags skjønnhet i de kondemneringstruete bygningene, jernvarene og metallskrotet som flyter rundt i smugene, et skrot som både betegner stedets særegenhet - som snart skal forsvinne for den "rene" moderniteten - og blir et bilde på forfall og oppløsning.

Like interessant er vekslingen mellom ekstreme nærbilder og oversiktsbilder. Byen, sett fra avsatsen i et halvferdig betongbygg. Gaten, sett fra vinduet i leiligheten. Og igjen, ikke minst, avslutningssekvensen, som begynner tett inntil helt nede på bakkenivå, for gradvis å vide seg ut til et større og større hele.

Filmen har omtrent samme struktur. Mens den i begynnelsen befinner seg ekstremt tett på personen Kang-Do og virksomheten hans, vider bildet seg gradvis ut, for å åpne for noe annet og mye, mye større.

Gjennom atten filmer siden debuten i 1996, har Kim tatt for seg en lang rekke aktuelle så vel som essensielle temaer. Plastisk kirurgi, krigens konsekvenser, kjærlighet, prostitusjon og religion. Og nå altså: kapitalismens brutalitet.

I 2002 viste BIFF og Cinemateket alle hans til da syv filmer. Siden fikk vi "Bin-jip - tomme hus" og "Time".

Tilsynelatende befinner "Pietá" seg milevidt fra "Vår, sommer, høst, vinter ... og vår", som skaffet Kim et stort og kresent norsk publikum da den kom i 2002. Vakker og meditativ var den som balsam for sjelen i sin fremvisning av årstidenes gang rundt et knøttlite buddhistisk kloster, flytende på en sjø i et fredfullt, øde fjellandskap.

"Pietá" er alt annet enn balsam for sjelen, urovekkende som den er, av og til nesten kvalmende. Samtidig har den en intens, filmatisk kraft.

Tematisk er de derimot beslektet. Begge handler om modernitetens konsekvenser, men "Pietá" er atskillig mer uttalt og brutal i sin kritikk av kapitalismen. Som sådan, og i skildringen av gjeldsslaveriets konsekvenser, er den også høyaktuell, på et metaforisk plan.

Begge filmene tar også opp spørsmål rundt nåde og soning av synd. Eller karma, for å holde seg i den buddhistiske tradisjonen.

I "Pietá" ligger likevel kristendommen nærmere.

Tittelen viser til Michelangelos vakre skulptur av jomfru Maria med den døde Jesus i armene.

Et rødt, lysende kors er en del av utsikten fra Kang-Dos leilighet. Det er også påskriften "Halleluja til evig tid". Malt på en vegg kan den leses på flere måter. Som et febrilt religiøst utbrudd, som et gledesutbrudd over den voksende kapitalismen, eller som ren, ram ironi."

(Copyright: Bergens Tidende.)

----

"Pieta" tok 4 priser i Venezia, inkludert Gull-løven for Beste Film!!

---

Dette skrev danske "Information" fra Venezia-festivalen:

""Det er min store glede å tildele Gull-løven til Kim Ki-duks Pietà," sa juryformann Michael Mann og utløste klappsalver i festivalpalasset på Venezias Lido. På scenen tok vinneren mikrofonen og begynte å synge. For sør-koreanere markerer melodien "Ariang" både festlige og sørgelige anledninger, forklarte Kim Ki-duk etterpå. Det samme vil hans seneste film formentlig gjøre for filmskaperen.

Pietà er den 51-årige sør-koreaners 18. film, og etter at han har vakt beundring med "Tomme hus" og "Vår, sommer, høst, vinter … og vår igjen", kan Gull-løven bety at hans film vil få et større publikum utenfor Asia. Det uttrykte han i hvert fall håp for etter prisutdelingen. Men hvis seieren var søt, var Kim Ki-duks inspirasjon til filmen annerledes bitter.

"Jeg vil diskutere, hvordan penger og suksess destruerer det som er rent. Hvordan de skaper relasjoner av hat mellom mennesker og er ved å føre den verden vi lever i, inklusive meg selv, mot ødeleggelse," sa han nylig til avisen Il Corriere Della Sera.

Kim Ki-duks ambisiøse voldsdrama Pietà ytrer en kapitalisme-kritikk, som er like så nådeløs, som filmens hovedperson, lånehaien Lee Kang-dos, metoder til inndrivelse av gjeld. I den første halve timen av Kim Ki-duks film invaliderer han skyldnere med fremgangsmåter så horrible, at flere måtte forlate kinoen. Blant de som ble værende, var det imidlertid enighet om at Pietà var et av de mest interessante bidrag på filmfestivalen. Ved å låne sin tittel fra Michelangelos skulptur av Maria og Jesus inngyter Kim Ki-duk sitt redemption-plot med religiøse tematikker. Her er kapitalismens håndlanger litt av en satan. Og frelsen - den oppnår han ikke uten selv å betale en gjeld til makter som er ennå høyere enn skyskraperne i Seouls golde forretningsverden."

---

Hired by moneylenders, a man lives as a loan shark brutally threatening people for paybacks. This man, without any family, has caused so much pain to countless people but he continues his merciless way of life without any fear. One day, a woman appears in front of him claiming to be his mother. He coldly rejects her at first, but gradually accepts her in his life. He decides to quit his cruel job and to live a decent life. Then suddenly the mother is kidnapped. Assuming that it would be by someone he had hurt in the past, he starts to track down all the people he had harassed. The man finally finds the one, only to realize that this guy had committed suicide a long time ago and the woman is actually the mother of the victim; it all had been a self-fabricated kidnap to take revenge against the man. And despite the pity that she had came to feel for the man as a mother, she takes revenge against him to kill his very soul.

---

Les intervju med Kim Ki-Duk her:

http://www.koreanfilm.or.kr/jsp/news/interview.jsp?mode=VIEW&seq=2

Kim Ki-duk back with new film 'Pieta'

SEOUL, July 19 (Yonhap) -- Kim Ki-duk, one of the best known Korean directors overseas, said on Thursday he has realized that filmmaking makes him happy, in his first appearance before local media in four years.

"It will be my first feature film to be shown in four years," Kim said during a news conference in Seoul to promote his new film "Pieta." "I haven't worked on any movie for many reasons so far. This time, I surely felt that I'm happy when I make films."

"Pieta," named after the title of a masterpiece sculpture by Michelangelo Buonarroti, is Kim's first since the release of "Dream" in 2008 and his 18th in total. The Italian word pieta means "mercy" in English.

Kim, the director and screenwriter of the film, said the movie, set to open at local theaters next month, depicts the tragedy of capitalism through a story of a merciless villain who happens to fall into confusion after meeting a mysterious woman claiming to be his birth mother.

"I think everybody who lives in these modern times are accomplices and sinners," Kim said at the news conference. "All of us are beings who should wait for God's mercy."
(Kilde: Yonhap News Agency)

---

Notes
1. Filming begins February 15, 2012 and finishes by March, 2012.
2. "Pieta" is director Kim Ki-Duk's 18th film.
3. For its domestic release in South Korea, the Korea Media Rating Board gave "Pieta" an over 19+ rating due to violent and sexually suggestive content on June 29th, 2012.

---