Call Girl

Dagens Næringsliv:
"Call Girl er glimrende om hvem og hva som ofres når skammen brer seg i maktens korridorer".

---

VG:
"Bildene, musikk, kostymer, bilene - detaljene er overbevisende. Filmen kunne ha spilt på sex - i og med at det er selve salgsvaren i denne historien. Den gjør ikke det, de menneskelige relasjonene er i førersetet; med gjennomført gode skuespillere i alle ledd som gir filmen intensitet og nerve."

---

Dagsavisen:
" "Call Girl" er et imponerende stykke film både i stil og innhold (synth-musikksporet av Mattias Bärjed er også helt glimrende!), laget med usedvanlig høy kyndighet og internasjonalt ambisjonsnivå."

---

BT:
" Å la den spektakulære, politiske skandalen ligge som bakgrunnsteppe for Iris' historie, er et dristig, men riktig valg fra filmskapernes side.
Det svekker ikke filmen som politisk thriller, men ved å vektlegge ungjentene som ble utnyttet og sviktet, får filmen ryggrad og hjerte, og større slagkraft enn en mer kjølig, politisk thriller ville hatt."

---

Adresseavisen:
"Som snuskete konspirasjonsthriller med Pernialla August som flagrende horemamma og Sven Nordin som hallik, er "Call Girl" et fascinerende alternativt tidsbilde fra Folkhemmet på 70-tallet, sett gjennom en prostituert tenåring, med blikk på noen av Sveriges mektigste menn."

---

FilmMagasinet:
"Call Girl er så forferdelig, sår og spennende. Den er så detaljert og godt gjennomført. Den så også ganske tidsriktig ut med full pakke med både ABBA, slengbukser og platåsko. Noen scener er faktisk så pinlig vonde at jeg måtte se vekk fra skjermen. Filmen anbefales likevel på det sterkeste, for dette er en historie alle bør få med seg."

---

FilmPolitiet P3:
"Call Girl er en av de beste filmene jeg har sett så langt i år. Den underholder like godt som den provoserer. Den er gjennomsyret av kvalitetsarbeid i alle ledd, og er et stort gjennombrudd for regissør Mikael Marcimain."

---

Bladet Cinema:
" Call Girl er en gjennomført film og et troverdig tidsbilde av en viktig politisk epoke. Gå ikke glipp av denne filmen."

---

GD:
""Call Girl" er en knallbra film med godt skuespill og nære, usminkede personskildringer. Å samarbeide med svensk filmbransje kan ofte være veldig lurt."

---

Haugesunds Avis:
"Gå og se denne andre historien om Sverige. Om makt og menn og fortielser."

---

Side3:
"Likevel er "Call Girl" en av de beste filmene som har blitt sluppet hittil i år og kan anbefales på det sterkeste. Og da har jeg ikke engang nevnt den helt perfekte filmmusikken!"

---

Filmpolitiet sier følgende, til terningkast 5:

"Forskjellen mellom høy og lav er påtagelig i den svenske filmen Call Girl, der samfunnstopper kjøper sex av unge jenter nederst på rangstigen. Filmen skal være fiksjon, men er inspirert av sanne hendelser, og jeg skjønner hvorfor filmen har vakt oppsikt i Sverige. Filmen er imponerende god, med en spennende historie, flere flotte skuespillerprestasjoner, og med en nerve som ligner den beste spionthriller. Regissør Mikael Marcimain presterer omtrent på samme nivå som hans landsmann Thomas Alfredson gjorde med Muldvarpen. Denne filmen gjorde meg forbauset, forarget og forbannet. Men på en god måte!

Sverige 1976. Valget nærmer seg. Samtidig spaner politiet på Stockholms fremste horemamma, Dagmar Glans (Pernilla August). Vi ser hvordan hun slu og skruppelløst rekrutterer mindreårige Iris (Sofia Karemyr) og vi følger den unge jentas vei inn i en verden av makt, penger og luguber sex. Politimannen John Sandberg (Simon J. Berger) følger interessante spor, men finner at de leder ham til maktens topper, der sterke krefter vil stikke kjepper i hjulene for etterforskningen.

Mikael Marcimain har tidligere regissert kritikerroste tv-serier, og presterer på toppnivå i sin spillefilmdebut. Den har mange figurer og historietråder, men han spinner lekende lett en finmasket historie med en stadig stigende spenningskurve, mye takket være manuset av Marietta von Hausswolff von Baumgarten. Kulissespillet i krysningen mellom høysosial og lavsosial i den svenske hovedstaden suger meg inn og gjør meg svært nysgjerrig. Jeg blir like mye pirret av dramatikken som jeg blir provosert av den. Kynismen, dekadensen og pengejaget er de rådende drivkrefter her, ved siden av gamle menns kjønnsdrift.

Persongalleriet i filmen er flott besatt av førsteklasses skuespillere som Pernilla August, David Dencik, Magnus Krepper og Björn Andersson. Morsomt er det også å se Sven Nordin og Kristoffer Joner i to svenskspråklige biroller, begge som lugubre halliker. Den modigste rollen gjør 17 år gamle Sofia Karemyr, som med sitt barnlige ansikt fremstår som et lett offer for haukene i miljøet. Iris sin historie er en om grell forsømmelse og ansvarsfraskrivelse.

Tidskoloritten er ekstremt velgjort, med 1970-tallets biler, mote og interiør som velfungerende bakteppe. Det er troverdig og overbevisende, uten å være overdrevent eller påtrengende. Samtidig er filmspråket fullt av liv, med et energisk foto, fantastisk klipperytme og et lydspor preget av The Soundtrack of Our Lives-gitarist Mattias Bärjeds stemningsskapende filmmusikk, samt noen av 70-tallets største hits.

Call Girl er en av de beste filmene jeg har sett så langt i år. Den underholder like godt som den provoserer. Den er gjennomsyret av kvalitetsarbeid i alle ledd, og er et stort gjennombrudd for regissør Mikael Marcimain. At Call Girl ikke vant den svenske Guldbaggen for beste film og beste regi, fremstår for meg som et lite mysterium."

Av Birger Vestmo
Filmpolitiet, NRK P3

---

FilmMagasinet gir også 5 og har latt seg engasjere:

"Det er vanskelig å forstå at Call Girl faktisk er regissørens spillefilmdebut. Mikael Marcimain heter mannen bak filmen som har skapt store reaksjoner i dens hjemland. Call Girl skildrer nemlig sanne hendelser fra midten av 70-tallet om korrupsjon og et hensynsløst hallikmiljø.
Dette er muligens ikke en film for sarte sjeler, vi får nemlig servert både mindreårig nakenhet og sex. Filmen veksler synspunkt gjennomgående, fra 14 år gamle Iris (spilt av debutanten Sofia Karemyr) som rømmer fra en ungdomsinstitusjon og blir forvillet inn i et mektig og farlig prostitusjonsmiljø, til politimannen Sandberg som vil sette en stopper for virksomheten. Midt i mellom disse skinner en av de sterkeste karakterene gjennom.
Horemammaen Dagmar Glans (Pernilla August) som tar Iris under vingene som en kjærlig verge, misbruker en haug av unge jenter på groveste vis. Måten hun selger jentene sine over telefonen som om hun skulle solgt et strømabbonement gir gåsehud fra topp til tå. Når du glemmer at du har sittet nesten to og en halv time i en kinosal, tyder det på en film som virkelig har fanget sitt publikum. Og det gjorde denne.
Undertegnede har ikke blitt provosert på samme måte siden Ruben Östlunds Play og Thomas Vinterbergs Jakten. Man får rett og slett lyst til å skrike ut advarsler til de unge jentene. Man blir enda mer provosert av dette forkastelige hallikmiljøet og spesielt hvor korrupt hele Sverige var. Kundene til de unge forsvarsløse jentene er nemlig toppolitikere og andre byråkratiske skikkelser. Og det må faktisk nevnes at Sven Nordin aldri har vært eklere. Han spiller Dagmars "partner in crime" og er en skikkelig harrytass! Pluss at han er pedofil.
Call Girl er så forferdelig, sår og spennende. Den er så detaljert og godt gjennomført. Den så også ganske tidsriktig ut med full pakke med både ABBA, slengbukser og platåsko. Noen scener er faktisk så pinlig vonde at jeg måtte se vekk fra skjermen. Filmen anbefales likevel på det sterkeste, for dette er en historie alle bør få med seg.