Sils Maria

Tyve år etter gjennombruddsrollen som rebelske Sigrid, takker Maria Enders motvillig ja til å spille i en nyoppsetning, nå som eldre og sårbare Helena. Maria forakter rollen, og bekymrer seg for at Hollywood-skandalebarnet Jo-Ann skal spille Sigrid. Samtidig har replikkpuggingen en destruktiv effekt på vennskapet med den yngre assistenten Valentine.

En tidløs generasjonskonflikt diskuteres i Clouds of Sils Maria, et hyppig metakommenterende drama: Helena utfordres av Sigrid i stykket, Maria føler seg truet av Valentines meninger i filmen, og et tredje nivå åpenbares i samspillet mellom en klassisk teatralsk Binoche og en praktfullt naturalistisk Stewart. Tåkelagte sveitsiske alper og et dristig sprang i tid gir filmen en nærmest mytisk dimensjon.

Regissør Olivier Assayas er en av Europas mest anerkjente regissører og med SILS MARIA har han levert sin beste film på mange år. Binoche er strålende i hovedrollen og får sterk støtte fra de amerikanske stjerneskuddene Kristen Stewart og Chloë Grace Moretz. Filmen ble nominert til Gullpalmen ved fjorårets filmfestival i Cannes.

---

Terningkast 5 fra Filmpolitiet, som sier dette: "Frykten for å bli gammel og utdatert ligger i bunn av regissør Olivier Assayas nydelige drama "Sils Maria".
Det handler om en skuespillers ambivalente følelser omkring egen alder og overgang til en ny fase av karrieren. Filmen viser også hvor ladet og smertefull en skuespillers kreative prosess i tilnærmingen til en ny figur kan være.
Juliette Binoche spiller svært godt i hovedrollen, og imøtekommes av Kristen Stewart i en solid rolle som en idealistisk personlig assistent."
---
Terningkast 5 også fra Side2.no, som skriver bl.a: "Skuespiller-legenden Maria Enders fikk sitt store gjennombrudd som 18-åring i teaterstykket "Maloja Snake", hvor hun spilte den rebelske Sigrid. 20 år etter skal stykket settes opp igjen, og Maria får tilbud om å spille Helena.
Maria avskyr rollen, fordi hun fremdeles bærer den unge Sigrid i seg. Det blir ikke bedre av at skandaleprinsessen Jo-Ann Ellis skal spille Sigrid, eller at hennes unge assistent Valentine stadig utfordrer meningene hennes.

"Sils Maria" er en karakterdrevet film med svært gode rolleprestasjoner og fantastisk dialog. Juliette Binoche briljerer som divaen Maria, mens Chloë Grace Moretz overbeviser som Hollywood-yndlingen Jo-Ann.

Kristen Stewart viser at hun har langt mer talent enn hun har fått bruke i "Twilight"-filmene, og hun ender som filmens største stjerne. Som assistenten til Maria, må hun takle en stjerne med humørsvingninger, lange reiser og en hektisk hverdag, samtidig som hun prøver å leve sitt eget liv. Hun har dessuten selv sterke meninger om film og skuespill, men blir som regel møtt av latter fra sin arbeidsgiver. Stewart klarer på glimrende vis å spille den unge kvinnen som sakte drives fra vettet.

Det er ikke en handlingstett historie, men regissør Olivier Assayas klarer å gi oss følelsen av at det skjer mye likevel. Karakterene bruker rommet rundt seg hele tiden, så det aldri føles stillestående eller kjedelig. Tvert imot.

Filmen viser på en fin måte hvordan generasjonsskillet og frykten for å bli gammel kan skade både deg selv og ditt forhold til andre. Samtidig får vi et innblikk i livet til en berømthet, som viser at livet ikke alltid er like glamorøst og perfekt som det kan virke som.

Det er mye undertekst og mye som forblir usagt i filmen, og jeg tror at man kan se den både to og tre ganger og likevel få nye opplevelser hver gang.

"Sils Maria" er ikke en film for dem som bare liker blockbustere og action, og passer nok best for et modent publikum. Men hvis du lar filmen ta tak i deg, vil du få en svært god filmopplevelse.

---

Også Aftenposten gir terningkast 5 og sier: "For noen år siden fulgte jeg en filminnspilling der Juliette Binoche hadde hovedrollen. Omtrent samtidig spilte hun inn denne filmen, om hvordan livet og kunsten kan gripe inn i hverandre på gåtefulle måter.
Jeg kunne derfor ikke la være å sidestille mine minner fra Binoche foran og bak kamera, med de bildene regissør Olivier Assayas her gir oss. Og jeg har sjelden sett en film som på en mer overbevisende måte skildrer hva det vil si å være skuespiller, hva det innebærer å tilnærme seg en rolle og spille den. Men Sils Maria handler om mer enn bare det.

Film i filmen

Visstnok var det Binoche som utfordret Assayas til å skrive rollen for henne etter at hun spilte i hans mer konvensjonelle kammerspill Summer Hours (også vist på norske kinoer). Men Assayas har vært her før: I hans gjennombruddsfilm Irma Vep plasserte han Hongkong-stjernen Maggie Cheung i en tilsvarende sammenheng som skuespiller i en "film i filmen".
Denne gangen er det Binoche sin "star persona" som utforskes. Vi møter henne som Maria Enders, en respektert teater- og filmskuespillerinne som både har spilt i europeisk film og amerikanske blockbustere. Hun har forlengst rundet 40, men har bare begynt å ta innover seg alderstyranniet innen film og teaterverdenen. Når hun får tilbud om å spille i et teaterstykke som er en oppfølger til hennes gjennombruddsfilm fra 20 år tidligere, blir hun først støtt av at hun ikke får spille den samme, unge kvinnen.

Duell mellom to temperamenter

Stykket skildrer et destruktivt forhold mellom to kvinner, der den eldre er besatt av den manipulerende yngre. Gradvis begynner denne fiksjonen å ligne på det forholdet Maria har til sin assistent, Val (Kristen Stewart). Hun er Marias sparringspartner og altmuligkvinne. Maria øver seg på rollen ved å la Val innta rollen som den yngre kvinnen, og etter hvert er vi ikke lenger sikre på hvilken av fortellingene de medvirker i - filmen eller teaterstykket.
Dette samspillet svinger det virkelig av, med sterke kontraster og nyanser i rikt monn.
Maria/Binoche er den europeiske, lidenskapelige divaen, mens Val/Stewart er en "cool" og rasjonell amerikaner. Duellen mellom dem utarter seg, fra et sammenstøt mellom to temperamenter, til blant annet kraftfulle diskusjoner om Hollywood versus såkalt "seriøs film". Assayas har bakgrunn som filmkritiker, men han er ingen snobb og lar Stewart få legge frem gode argumenter for verdien av en god blockbuster.

Dyp forståelse

I det siste har vi sett flere filmer som forsøker å si noe om filmens tilstand og betydning. David Cronenberg ga oss en demonisk fremstilling av Hollywood i Maps to the stars, mens et mer nyansert, om enn karikert bilde tegnes i Oscarnominerte Birdman. Assayas gir oss en mer fordypende forståelse av en middelaldrende skuespillers utfordringer og dilemmaer, også på det kunstneriske plan.
Sist gang jeg så en skuespillerinne svinge seg rundt i alpene må ha vært i Sound of Music. Her får de samme høydedragene en mystisk og poetisk dimensjon når det naturfenomenet som filmer henter sin tittel fra, en spesiell tåkeformasjon, inntreffer mot slutten. Da er det ennå natt og Stewart har forlengst forlatt fjellene. Jeg tolket det som en endelig bekreftelse på at hun har forlatt Twilight-sonen."

---

Stavanger Aftenblad har også en 5-er å tildele, og skriver: "Det er tid for metafilmer om aldring og generasjonsmøter. På kino går Inarritus "Birdman" om en mannlig skuespiller (Michael Keaton) som vil gjøre comeback på Broadway, men føler seg truet av en yngre aktør (Edward Norton).
Parallellen til denne ukas premiere er åpenbar: Juliette Binoche spiller en berømt, amerikansk skuespiller som konfronteres med en ung hollywoodstjerne (Chloe Grace Moretz). Langsomt innser hun at tiden går fra henne.

Teksttung og filosofisk

Mens Inarritus svarte komedie er breddfull av lattervekkende ironi, byr den franske regissøren Olivier Assayas på en krevende teksttung og filosofisk stil som nok vil trøtte ut enkelte.
Men før du gir opp, husk gevinsten ved å se Juliette Binoche i nesten hver scene, attpåtil på et imponerende aksentfritt amerikansk.
Hun glitrer i sitt spill, først som selvopptatt diva, dernest som bekymret kvinne rundt de 40 som kjemper mot å bli utdatert. At hun har assistenten Val konstant ved sin side (Kristen Stewart fra Twilight-filmene), gir oss et vell av samtaler der to generasjoners tankesett kolliderer i rikelig monn. Som Inarritu turnerer også Assayas et metaplan som peker mot virkelighetens verden: Binoche versus de framstormende Stewart og Moretz.

Skyfenomen i Sveits

Handlingen er i stor grad lagt til de sveitsiske alper der regissøren utnytter et fascinerende skyfenomen som gir filmen dens originaltittel, "Clouds of Sils Maria".
Ved Maloja åler snikende skyer seg som en slange mellom fjelltoppene under visse værforhold.
Filmingen av fenomenet er superb. I tillegg vokser det til et urovekkende symbol da hovedpersonens comeback-stykke nettopp heter "Maloja-slangen". Severdig!

---

Terningkast 5 fra Dagbladet også, og dette er hva de skriver: "I likhet med Alejandro González Iñárritus "Birdman" er Olivier Assayas' "Sils Maria" et forsøk på å besvare spørsmålet om hva som skjer med filmkunsten i en tid der de ambisiøse dramaproduksjonene emigrerer til tv-skjermen og amerikanske blockbustere dominerer både inntjeningstoppen og medieoppmerksomheten.
Men der "Birdman" er en high concept-film med et intenst driv som gjør sitt beste for å matche superheltfilmens dramaturgi, er "Sils Maria" et europeisk drama av den gamle skolen, hvor det er vanskelig å engang gi et fullgodt svar på hva filmen egentlig handler om.

Gammelt stykke
På det ytre plan dreier det seg om den middelaldrende skuespilleren Maria Enders (Juliette Binoche), som overtales til å spille i en nyoppsetning av skuespillet som opprinnelig gjorde henne berømt. Stykket handler om et forhold mellom to kvinner, og dette forholdet speiles i Marias relasjon til sin unge assistent Val (Kristen Stewart).
Men selv om det finnes flust av slike paralleller — filmens tittel refererer til det samme naturfenomenet skuespillet henter sitt navn fra — er det en film som hele veien overrasker og fascinerer med uforutsigbare og gåtefulle manusgrep.
Mens "Birdman" er et manisk og klaustrofobisk forsøk på å nyttegjøre seg av estetikken og ikonografien til superheltfilmene den latterliggjør, er "Sils Maria" et langt mer subtilt drama, hvor ambivalensen til spesialeffektfilmenes hegemoni spilles ut via lange, tvetydige dialogscener.

Nye roller
Og nettopp dette at den aldri lar seg redusere til et lettforståelig budskap eller metafor, men snarere tvinger publikum til å følge oppmerksomt med fra begynnelse til slutt, gjør at "Sils Maria" kan sees som en lakmustest for dagens filmklima.
Verken superheltblockbusteren eller tv-dramatikken kommer i nærheten av det velspilte, velskrevne og vakkert fotograferte dramaet Assayas serverer her. Spørsmålet er likevel om denne typen drama fortsatt har en plass på kino, eller om den — i likhet med Maria Enders — må finne seg i å bli erstattet av noe mer spektakulært, direkte og umiddelbart forståelig."

---

Også Fredrikstad Blad gir 5: "Dette er filmen der Juliette Binoche som Maria Enger får briljere på lerretet gjennom hele filmen.

Hun får veldig god drahjelp av Kirsten Stewart (som Valentine). Sammen spiller de et reisende par; den aldrende skuespillerinnen og hennes assistent, som også er samtalepartner og sekretær.
For 20 år siden lyktes Maria Enger i "Malojaslangen", også kjent som et utrolig tåkefenomen i alpene i Sveits.
Men stykket/filmen der de to kvinnene ikke fikk nok av hverandre, endte med selvmord. Og Maria strever med å ta den eldre rollen.
Hun vet hun er på et nytt sted i livet, og vakler voldsomt. En yngre regissør vil spille den på ny, men han vil at Maria skal spille den eldste kvinnen. Og til den unge rollen (Marias gamle) henter han inn en amerikanerinne som er en dyktig enfant terrible.
Filmen har godt manus og drives fremover av de to kvinnene som bor sammen, legger planer sammen, har leseprøver og ser fremover med en dose filosofi og tilbakeblikk.
Denne filmen kan du ikke la passere ubemerket. Den handler om sårbarhet, den handler om en suksess det er vanskelig å gi slipp på - og den handler om relasjoner.
De to kvinnene spiller knakende godt gjennom hele filmen. De som har biroller gir også filmen dimensjon."

---

At the peak of her international career, Maria Enders (Juliette Binoche) is asked to perform in a revival of the play that made her famous twenty years ago. But back then she played the role of Sigrid, an alluring young girl who disarms and eventually drives her boss Helena to suicide. Now she is being asked to step into the other role, that of the older Helena. She departs with her assistant (Kristen Stewart) to rehearse in Sils Maria; a remote region of the Alps. A young Hollywood starlet with a penchant for scandal (Chloë Grace Moretz) is to take on the role of Sigrid, and Maria finds herself on the other side of the mirror, face to face with an ambiguously charming woman who is, in essence, an unsettling reflection of herself. Cinemagraphy is by Yorick Le Saux (Only Lovers Left Alive, Potiche, Carlos).

--