Min andre mor
Gi din vurdering:
Anmeldelser
Loading...
Terningkast 6 fra Bergens Tidende: "Denne brasilianske filmen setter en rekke grenseoppganger i spill - knyttet til arv, klasse, privilegier og moderskap. På fenomenalt vis!"
Terningkast 5 fra Aftenposten, Adresseavisen, Fædrelandsvennen, FilmMagasinet, Filmpolitiet og Mørkets Opplevelser!
---
Vinner av Publikumsprisen, Panorama Berlin 2015
---
I tretten år har Val jobbet som hushjelp og barnepike for en rik familie i São Paulo, og like lenge har hun vært skilt fra datteren hun forlot i Nord-Brasil. Da Jéssica ankommer byen for å ta fatt på studier, får hun bo hos Val, som blir ukomfortabel med en freidig datter som ikke kjenner sin plass - og en arbeidsgiver som fatter interesse for den nyankomne.
"Arkitektur er et instrument for sosial endring", sier Jéssica, og setter scenen for hvordan dette humørfylte og uhyre velskrevne dramaet åpenbarer det motsatte, med en cinematografi som studerer vegger, balkonger og bassengkanter som uoverstigelige barrierer mellom fattig og rik. Regina Casés elskelige portrett av Val må ha vært nøkkelen til at filmen vant publikumsprisen i Berlin.
---
"Beautifully written and acted with precision, this film's a winner". (Hollywood Reporter)
"Hushjelpens søte hevn.
Min andre mor er en bittersøt komedie om sosial oppvåkning, både for hovedpersonene og publikum." (Dagens Næringsliv)
---
"Treffer godt der det gjør vondt.
Brasilianske Min andre mor er et nært portrett av hvor vondt og vanskelig det kan være å ofre samvær med sine nærmeste for å kunne forsørge egen familie. Og hvor vemmelig det kan være når mennesker ser ned på hverandre." Filmpolitiet P3(5)
---
Min andre mor har et enormt hjerte og utallige vittige kommentarer på lager. FilmMagasinet (5)
---
"De fleste vil etter hvert være kjent med butleren Mr. Carson, den vaktsomme
grensevakten i Downton Abbey, som holder oppsyn med tidig og utidig,
passende og upassende. Det er grenser man simpelthen ikke trår over. Vi har
alle våre roller å spille i livets teater, og disse må respekteres. Alternativet er
kaos og uorden - mennesket som en del av dyreriket.
I brasilianske "Min andre mor", som vant publikumsprisen i Berlin, møter vi
den moderne og latinamerikanske varianten av Mr. Carson, hushjelpen og
barnepiken Val (fabelaktig spilt av Regina Casé). I nærmest hver eneste scene
pusser og vasker hun på et eller annet; alltid beskjeftiget med å rydde, brette,
henge opp og å holde orden.
Tretten år i residensen til Dr. Carlos og Fru Barbara har gjort henne til en
integrert del av familien, så innlosjert at den snart voksne sønnen i huset
(Fabinho) symptomatisk nok kommer krypende opp i hennes seng når han
trenger trøst og kjærtegn, men ikke så mye at det har gått utover
rolleforståelsen.
Det er stoler hun ikke kan sitte i, bord hun ikke kan sitte ved, og basseng hun
ikke kan plaske i. Det får være grenser.
"Min andre mor" setter slik en rekke usynlige og uuttalte barrierer i spill -
knyttet til arv, klasse, sosial mobilitet, utdanning, penger og moderskap. Ikke helt
ulikt "The Help" (2011) og chilenske "The Maid" (2009). Alle disse sperringene
utsettes for ytterligere press når hushjelpens 19 år gamle datter, Jéssica, flytter
inn for en periode mens hun leter etter et sted å bo.
I motsetning til moren, som hun ikke har sett på ti år, er datteren av den
freidige og oppdriftsrettede sorten. Der moren synes tilpass med sin hylle her i
livet, setter datteren opp en berettiget mine. Aldri i verden at hun finner seg i å
behandles som en annenrangs borger. Neste stopp er derfor arkitektstudier
siden "arkitektur er et instrument for sosial endring".
En påstand som står i skarp kontrast til det dramaet som snart skal utspille seg
innenfor husets fire vegger, der datteren konfronteres med morens
institusjonaliserte og tilvante underdanighet. Arkitektur som instrument for sosial
stillstand.
Konfliktene tegnes i et sobert språk, fritt for fakter og melodrama. Med ett
unntak - Dr. Carlos' begjærlige blikk på den nye "husokkupanten" - dirigerer
regissør Anna Muylaert et velskrevet og velspilt kammerspill, der roller snus på
hodet og konflikter og sympatier følger uforutsigbare mønster. Husket jeg å
nevne rolleprestasjonen til Regina Casé?
Klasseprivilegier og sosioøkonomiske drøftinger til side; det viktigste
spørsmålet er likevel: Hva vil det si å være mor? Hvor mye har blod, gener og
svangerskap å si? Hva er morskjærlighet? Her tangerer "Min andre mor" en
pågående bioteknologi-debatt her hjemme. Finnes det biologiske bånd som
kaller med uforminsket kraft - uansett distanse?
Og hva vil det si at det aller fineste og "moderlige" forholdet i filmen - det
mellom hushjelpen og sønnen i huset - også er definert av en arbeidskontrakt?
Videre: Hva slags forpliktelser har Val overfor en datter som bare har forakt til
overs for morens yrkesvalg? Og hva slags forpliktelser har datteren overfor en
mor som har vært fraværende i ti år?
"Min andre mor" har ingen bastante svar, men et ømt blikk og et vell av
nyanserende bemerkninger. Forankret i en dyp, menneskelig innsikt."
BT's anmeldelse til terningkast 6!