Walk the Line

I 1955 spaserte en tøff, radmager gitarist som kalte seg J.R. Cash inn i det snart berømte Sun Studios i Memphis, Tennessee. Det var en hendelse som hadde en uutslettelig effekt på amerikansk kultur. Med sine drivende godstogaktige akkorder, intense klippefaste blikk og en stemme så dyp og mørk som den svarteste natt, sang Cash sine bitende sanger om kjærlighetssorg og overlevelse som var tøffe, fylt av virkelig liv og ulikt noe annet som var blitt hørt tidligere.

Denne dagen sparket i gang den elektrifiserte, tidlige karrieren til Johnny Cash. Han var en pionér med et helt originalt lydbilde, som staket ut en ny vei for rock, country, punk, folk og rap og fremtidens mange musikalske superstjerner. Samtidig startet en omtumlet reise gjennom personlige endringer. I den mest flyktige perioden i livet hans, utviklet han seg fra å være en selvdestruktiv popstjerne til å bli den ikoniske "Man in Black" - og stirret i senk sine demoner, kjempet for kjærligheten som ville løfte ham opp, og lærte hvordan han skulle balansere på den syltynne grensen mellom ødeleggelse og frelse.

Historien om den unge Johnny Cash og hans flammende kjærlighetsforhold til June Carter Cash, bringes til liv i Walk The Line, en film oppkalt etter en av mannens mest kjente sanger, "I Walk The Line" og regissert av James Mangold (Cop Land, Girl, Interrupted) og basert på Cash' to bøker Man In Black og Cash The Autobiography. Den har vært under utvikling i syv år med full støtte fra og nært samarbeid med Johnny Cash og June Carter Cash før de begge døde i 2003, med få måneders mellomrom.

Vi møter Joaquin Phoenix og Reese Witherspoon i de to hovedrollene. Phoenix og Witherspoon synger hver eneste strofe selv i de mange konsertopptakene som er en del av filmen og fanger ånden i den musikken som drev forholdet til Johnny og June fremover.

Historien tar til i depresjonstidens Arkansas, og trekker linjene tilbake til Cash' oppvekst som sønn av en forpakter, og beveger seg videre gjennom utsvevende turneer sammen med rock'n'rollpionerer som Elvis Presley, Carl Perkins, Roy Orbison, Jerry Lee Lewis og Waylon Jennings, før den kulminerer med hans uforglemmelige opptreden i Folsom Prison i 1968. Han ble datidens mest populære artist, og solgte flere plater enn The Beatles. Walk The Line forteller om fødselen til en ny type amerikansk kunstner som måtte bevege seg forbi ukontrollerbart raseri, ødeleggende rusmisbruk og berømmelsens mange fristelser for å oppdage en stemme som skulle gjøre ham til en helt for mange generasjoner. De tidlige årene skildrer de temaene som løp som en rød tråd gjennom Cash' musikk og minimalistiske uttrykk - død, kjærlighet, svik, synd, håp og tro.

JOHNNY CASH ble født J.R. Cash i Kingsland, Arkansas i en liten rønne 26. februar, 1932. Foreldrene var bomullsfarmere som i 1935, midt i depresjonstiden, ble en del av den såkalte New Deal, et omplasseringsprogram som førte dem til Dyess Colony nær Mississippi-elven. Her vokste J.R. opp med å høre all slags underholdning på radioen, fra så langt nord som Chicago og så langt sør som Mexico. Han forelsket seg i musikken, spesielt den åndelige og religiøse musikken sunget av The Carter Family, Sister Rosetta Tharpes svingende blues, og Jimmie Rodgers' jernbanesanger. Alle disse inspirerte hans egne sanger.

Tragedien inntraff da J.R. var 12 år gammel og storebroren som han beundret for sin rettskaffenhet døde i en fryktelig ulykke med en sirkelsag. Det var en hendelse Johnny Cash senere fortalte kastet en skygge over tilværelsen hans og samtidig styrket hans tro.

Som ung mann ble han innkalt til luftvåpenet og stasjonert i Vest-Tyskland som radiooperatør. Her begynte Cash å spille inn sine egne komposisjoner. Etter å ha sett en film som het Inside The Walls Of Folsom, ble han inspirert til å skrive sin fremtidige hit "Folsom Prison Blues" med den uforglemmelige linjen fra en fengslet morder: "I shot a man in Reno just to watch him die." I 1954 vendte han tilbake til USA der han giftet seg med sin første store kjærlighet, Vivian Liberto. Paret flyttet til Memphis der Cash forsøkte å tjene til livets opphold som dørselger samtidig som han håpet å få startet sin musikalske karriere. Han startet et band sammen med to mekanikere - Monroe Perkins og Marshall Grant - senere kjent som The Tennessee Two.

Snart satte Cash seg fore å overbevise Sam Phillips, plateprodusenten som var i ferd med å gjøre sitt knøttlille Sun Studios til en slagerfabrikk, om å la bandet prøvespille. Sent i 1954 lyktes han, og Phillips tilbød dem umiddelbart kontrakt og kalte bandet Johnny Cash and Tennessee Two. De fikk sin første hit i 1955 med den vemodige "Cry, Cry, Cry", etterfulgt av "Folsom Prison Blues", "I Walk The Line" og "Home Of The Blues". Debutalbumet for Sun som ble utgitt i 1957 ble kalt With His Hot And Blue Guitar. På denne tiden skrev Cash også sanger for Roy Orbison og Elvis Presley.

Den opprinnelige realismen i Cash' sanger, som ofte handlet om folk på skråplanet på jakt etter frelse og tilgivelse, traff en dyp nerve over hele Amerika, både i nord og sør. Cash pratet tilsynelatende for de menneskene som tidligere hadde vært uten noen stemme i populærkulturen: De som ligger nede, de glemte, de som hungrer etter kjærlighet. Etter hvert som rock'n'roll-feberen intensiverte tidlig på 60-tallet, ble Cash kastet ut i en ny og spennende verden. Han spilte 300 konserter i året, og det intense presset ga støtet til den gryende avhengigheten av amfetamin og barbiturater, samtidig som ekteskapet og familielivet måtte lide.

I denne perioden møtte han June Carter, som han lenge hadde beundret. Hun var datter av den legendariske Mother Maybelle Carter og hadde vokst opp i countrymusikkens indre gemakker. Stemmen hennes manglet den muntre tonen som fantes hos hennes legendariske søstre, og hun stolte på sin livlige og utadvendte personlighet og landsens vidd for å bli scenekomiker. Hun var en levende musiker som behersket en rekke instrumenter, og hennes dyptfølte opptredener gikk rett hjem hos publikum. Hun var kjent for en forførende blanding av ynde og styrke og var en talentfull skuespillerinne som det ble sagt hadde vært involvert med James Dean. Da hun første gang møtte Johnny Cash var hun gift med countrysangeren Carl Smith (som hun hadde en datter med, countryartisten Carlene Carter), og, i kjølvannet av en knusende skilsmisse, giftet hun seg med Edwin "Rip" Nix, som hun fikk en ny datter med, Rozanna Lea. Men så var June enslig igjen, og på turné med Johnny Cash ble det utviklet et nært forhold mellom de to, selv om det skulle ta deres livslange kjærlighet et tiår å blomstre.

Det var June Carter som sammen med Merle Kilgore skrev "Ring Of Fire", en av Johnny Cash' mest kjente hitlåter. Det var en kjærlighetssang som hun fortalte uttrykte nøyaktig hvordan hun opplevde kjærlighetsforholdet deres i starten - at hun hadde ramlet inn i en brennende ring av ild. June var også elsket for to av deres mest populære duetter, "Jackson" og Tim Hardins "If I Were A Carpenter".

Johnny Cash' avhengighet av narkotika førte til slutt til en berømt arrestasjon i El Paso i 1965 for et forsøk på å smugle amfetamin i gitarkassen over grensen fra Mexico. Med Johnnys karriere og fremtid på spill, klarte June å få livet hans på rett spor, og hjalp ham med å bli kvitt avhengigheten og fornye sin religiøse tro. Han ble endelig skilt fra sin kone Vivian i januar 1968.

Den samme måneden gjorde Cash et spektakulært comeback med sin berømte konsert i Folsom Prison, en gnistrende opptreden som ble ekstra sterk gjennom måten Cash vekket sitt publikum til liv, ved å respektere de innsatte snarere enn å frykte dem. I februar fridde han til June Carter på scenen, og en ny fase i livet hans kunne ta til.

Cash vant ti Grammy-priser, inkludert en såkalt Grammy Lifetime Achievement Award, og han ble innlemmet i Rock And Roll Hall Of Fame og Country Music Hall Of Fame - og ble således den eneste artisten ved siden av Elvis Presley som ble innlemmet i begge. På 1990-tallet spilte han inn en rekke alternative rocksanger av blant annet Soundgarden, Beck og Nine Inch Nails under ledelse av produsenten Rick Rubin. June Carter vant tre Grammy-priser, blant dem to for sitt siste album Wildwood Flower. June Carter Cash døde i mai 2003, og Johnny Cash fulgte henne i september samme år.

JOAQUIN PHOENIX spiller rollen Johnny Cash. Alt som tiåring hadde han sin første filmrolle, i Spacecamp, og året etter, i 1987, spilte han i filmen Russkies mot søsteren Summer og Carole King. I 1989 spilte han Dianne Wiests tenåringssønn i Parenthood. Etter en lengre pause fra filmverdenen dukket han opp på nytt i 1995 da han gjorde en formidabel innsats i To Die For der han spilte mot Nicole Kidman. Siden har han spilt i en solid rekke filmer, blant annet Inventing The Abbotts, U-Turn, Return To Paradise, Clay Pigeons, 8MM, Gladiator, The Yards, Quills, Buffalo Soldiers, Signs, The Village og Ladder 49.

REESE WITHERSPOON spiller rollen som June Carter. Hun er blant Hollywoods mest ettertraktede og respekterte unge skuespillere og er mest kjent for rollen som Elle Woods i de to Lovlig blond-filmene. Blant hennes andre filmer finner vi A Far Off Place, Jack The Bear, S.F.W., Fear, Pleasantville, Cruel Intentions, Best Laid Plans, American Psycho, The Importance Of Being Ernest, Sweet Home Alabama og Vanity Fair.

GINNIFER GOODWIN er kjent fra blant annet Mona Lisa Smile, Win A Date With Tad Hamilton og Love Comes To The Executioner.

ROBERT PATRICK er kjent fra Die Hard 2, Terminator 2, Wayne's World, Last Action Hero, Striptease, Rosewood, Cop Land, The Faculty, All The Pretty Horses, Texas Rangers, Charlie's Angels: Full Throttle, Ladder 49 og mange andre filmer, samt gjesteroller blant annet i The Sopranos og X-Files.

DALLAS ROBERTS var nylig å se i A Home At The End Of The World, og har noen få andre filmroller bak seg.

JAMES MANGOLD har skrevet og regissert seks filmer de siste ti årene med en betydelig bredde i tema og genre. Han debuterte med Heavy i 1995 og har fulgt opp denne med Cop Land (1997), Girl, Interrupted (1999), Kate &sLeopold (2001), Identity (2003) og nå altså Walk The Line. Hans neste prosjekt ser ut til å bli en ny versjon av westernfilmen 3:10 To Yuma, basert på en roman av Elmore Leonard.