The Aristocrats

'The Aristocrats' er navnet på en vits som har versert i underholdningsmiljøet siden begynnelsen av 1900-tallet, men som sjelden har blitt framført for et vanlig publikum.

Den som forteller vitsen starter med å si at en mann kommer inn til en showbiz-agent og for å presentere nummeret sitt. 'Javel', sier agenten, 'hva er greia?' Nummeret blir beskrevet av den improviserende fortelleren, gjerne i detalj, og som regel inneholder det avføring, oppkast, voldtekt av dyr og barn og sex med lik. Poenget, som åpningen, er alltid det samme: 'Jøss' sier agenten, 'hva kaller dere dere?' Og mannen svarer 'Aristokratene!'

Det er altså dette komikere gjør når ingen ser på: De forteller en gammel vits. En vits som blir morsommere og morsommere jo drøyere den blir. Men det er ikke bare komikere som elsker aristokratene: skuespillere, agenter, manusforfattere, sjonglører og tryllekunstnere, ja alle som trår de skrå bredder har et forhold til denne vitsen.

Filmskaperne, Paul Provenza og Penn Jillette, er selv showbizveteraner. De kjenner vitsen godt, og har med denne filmen samlet opptak av hundre av sine nærmeste venner for å snakke om og ikke minst fortelle vitsen om aristokratene. Mange av komikerne har tydeligvis fortalt hverandre vitsen i årevis, og vi får innblikk i spesialitetene til mange av dem.

Vitsejazz
Både filmskaperne og flere av deltakerne påpeker fellestrekkene mellom The Aristocrats og jazz. Hvis The Aristocrats er vitsejazz, er den mest å ligne med en jazzstandard. Alle har et forhold til den, den har blitt framført av mange, og ideelt sett er alle versjonene både lett gjenkjennelige og radikalt forskjellige.

Om vi lar den sammenligningen ligge litt, må det likevel være lov å si at de forskjellige utøverne virkelig briljerer. Mange av dem er altså komikere, og de får vist hva de kan om improvisasjon, om eksesser, gjentagelser, overdrivelser og timing og faktisk er flere av dem overraskende subtile.

De har også i mange tilfeller reflektert over faget sitt, og vi får høre mange intelligente - og morsomme - tanker om hva som er sjokkerende og hva som er morsomt for hvem og hvorfor, og om hvorfor vitsen har holdt seg så innenfor utøvermiljøet uten å egentlig nå ut til publikum i løpet av alle disse årene.

Hold grisepraten Deres for Dem selv!
Det er nemlig et ganske lukket miljø som til nå har vært alene om glede seg over The Aristocrats. Underholdningsbransjen har rett og slett holdt grisepraten sin for seg selv. Det hadde de nok fortsatt med også, om ikke Provenza og Jillette hadde tatt med seg kameraene sine rundt omkring på jobb. Filmen var nemlig egentlig ikke planlagt, iallfall ikke slik den ser ut nå.

De to filmskaperne delte en fascinasjon for denne vitsen som sirkulerte i bransjen, og bestemte seg for å forevige noen versjoner på video. Det kunne bli en artig hjemmevideo, tenkte de. De tok altså med seg helt vanlige, ikke så veldig dyre videokameraer til sine vanlige møter med kolleger, og det syns.

Noen er filmet på kontorene sine, andre på scenen, noen i garderoben og mange i festlig lag. Siden det bare skulle være en hjemmevideo, åpnet deltakerne alle sluser og lot humoren strømme fritt. Etterhvert vokste altså den artige hjemmevideoen til en hysterisk kinodokumentar, og det kan vi være glade for.

The Aristocrats har blitt både en dokumentarkomedie og en komidokumentar, og vi kan garantere at lattersalvene kommer til å sitte løst der The Aristocrats går på kino!

Ikke for sarte sjeler
Det er kanskje på sin plass å advare også. I USA har filmen ikke bare fått folk til å le, den har også skapt kontroverser flere steder. Annet er kanskje ikke å vente, siden vitsen som er filmens tema har som formål å være så sjokkerende som mulig. Noen ler så tårene triller, andre blir frastøtt, sjokkerte og sinte.

Dette vet selvfølgelig de involverte, og mange av dem har gjort seg tanker om sensur og ytringsfrihet for ekle vitser. De minner oss om at virkelig ytringsfrihet omfatter ikke bare relevante politiske ytringer; tullball -også provoserende tullball- har også krav på beskyttelse i et fritt samfunn.

De som er med
Hundre komikere, skuespillere, vitsemakere, magikere, pantomimeartister og andre showbiztyper er å se i The Aristocrats, og det er ingen vits i å liste opp alle her. Robin Williams skulle være kjent for de fleste, og det kommer neppe som noen overraskelse at han og Chris Rock gladelig gir til beste de kvalmeste grisevitser.

At Drew Carey (mest kjent i Norge for The Drew Carey Show på TV3) kan så mange stygge ord er nok mindre kjent. Og ingen som har sett den ultrasnille serien Under samme tak (Full House) på TVNorge eller Amerikas morsomste hjemmevideoer på TV3 kunne vel se for seg Bob Saget som groviselsker?

Jason Alexander (George Costanza i Seinfeld) er med, og Simpsonsfanatikere kan glede seg over møter med Hank Azaria (stemmen til Moe, Apu, chief Wiggum og andre), Harry Shearer (Burns, Smithers, Flanders og andre stemmer, dessuten kjent som Derek Smalls fra Spinal Tap) og Jay Kogen, som var manusforfatter de første fire sesongene av deres favorittserie.

Eric Idle, Whoopi Goldberg, redaksjonen i parodiavisa The Onion, Michael McKean (David St Hubbins i Spinal Tap), Billy Connolly, Carrie Fisher, Eddie Izzard, Steven Wright, Kevin Pollak og ikke minst kidsa i South Park er også med.

Mot slutten av filmen får du også se Rob Schneider (Deuce Bigalow, The Hot Chick) skratte så hardt at han faktisk ramler av stolen og ruller på gulvet. Finner du ikke noe å le av i løpet av denne filmen har du et problem ...

Bak kamera
Paul Provenza er USAnsk showbizgjenganger som kanskje ikke er så kjent her på berget. Han har hatt gjesteroller i TV-serier som Det gode liv i Alaska og Presidenten, men har nok vært mest opptatt med teater og samarbeidet med Penn &sTeller, en magikerduo med stort nedslagsfelt i Nordamerika.

Penn Jillette utgjør halvparten av illusjonistduoen Penn &sTeller, og har i den forbindelse fast jobb i Las Vegas. Også han er nok best kjent her på berget blant TV-tittere, og han har vært å se i blant annet Presidenten, Heksen Sabrina, Babylon 5, Miami Vice og The Drew Carey Show.