Ole Bull - Himmelstormeren

Det er ingen overdrivelse å si at Ole Bull levde et mer eventyrlig liv enn noen annen nordmann har gjort før eller siden. Noen få utdrag fra en lang merittliste: Han var på turne så å si sammenhengende i femti år, et år greide han å spille 274 konserter mens han reiste rundt i Europa i sin egen hestevogn.

Ole Bull feiret musikalske triumfer fra han debuterte hjemme i Bergen som åtteåring med Det Harmoniske Selskabs Orkester til han i en alder av 66 spilte 'På solen jeg ser' på toppen av Kheopspyramiden.

I mellomtiden hadde han spilt over hele Europa, i USA, Russland og på Cuba, blitt venn med flere svenskekonger såvel som tsaren i Russland og dronningen av Spania, og spilt for Abraham Lincoln i USA.

Han var feiret som "Nordens Paganini", og både Henrik Wergeland og H.C. Andersen skrev om hans liv. Da han grunnla det første norske teater hjemme i Bergen hyret han inn den unge Henrik Ibsen som teatersjef, og han sendte den femtenårige Edvard Grieg til musikkstudier i Tyskland.

Henrik Ibsen lot seg dessuten senere inspirere av Ole Bulls liv, det er ikke vanskelig å se klare fellestrekk mellom fiolinisten og Peer Gynt.

Mange vet at Bull grunnla en koloni i den nye verden, hans lovede land Oleana er i dag nasjonalpark i Pennsylvania. Færre er nok klar over at han på veg til San Francisco, etter at kolonidrømmen gikk i vasken, kurerte seg selv for gulfeber ved hjelp av akupunktur.

Det er hevet over tvil at han var en mester med buen, men han var heller ikke fremmed for å eksperimentere teknisk med fela; han fikk laget en bue som var lenger enn vanlig og ved å file ned stolen strengene hviler på, satte han seg i stand til å spille firstemt (et fiolinstunt Henning Kraggerud gjentar i filmen).

Men om han var en virtuos fiolinist, var han også et fremragende markedsføringstalent: Utvalgte damer fikk betalt for å dåne under konsertene hans, han bestakk kritikere, bestilte biografier, sørget for å omgås de riktige menneskene, sendte i forveien skandaløse saker til avisene der han skulle holde konsert og sørget gjennom salg av Ole Bull-såpe og Ole Bull-parfyme for at hans navn var velkjent før han selv dukket opp.

Slik kunne han ta tre ganger så høye billettpriser som alle andre musikere, og slik bygget han opp en anselig formue.

Men medaljen hadde en bakside. Ole Bulls ekteskap og familieliv var en eneste lang tragedie. Under sitt første opphold i Paris møtte han Felicie Villeminot som han senere giftet seg med. Men Bulls turnevirksomhet holdt ham borte fra familien, og deres ekteskap var basert på brevveksling, siden Ole bare var hjemom lenge nok til å gjøre Felicie gravid en gang i mellom. Ett av barna deres døde før Ole Bull rakk å komme hjem, og så mange som fire av barna hans døde før ham.

Felicie ble til sist gal av familiesorg og hjemlengsel. Hun ble tvangsinnlagt på Gaustad, der hun døde.

Seksti år gammel giftet han seg igjen med den amerikanske senatordatteren Sarah Thorp. Hun er ved hans side, spillende Mozarts Rekviem når han dør i 1880.

Ole Bull var en av de viktigste kulturpersonlighetene i Norge i tida fram mot unionsoppløsninga, og begravelsen hans var den største i sitt slag i Norge fram til da. Bjørnstjerne Bjørnson holdt minnetalen og fjorten dampskip fulgte kista hans til kaia i Bergen.

Om filmen
Ole Bull er en skikkelse som er blitt hyppig biografert, faktisk bestilte han selv biografier i sin levetid, men en mann hvis historie likevel er underfortalt i den norske offentligheten. Med filmen "Ole Bull - Himmelstormeren" gir regissør Aslak Aarhus og produsent Ole Bernt Frøshaug kinopublikummet muligheten til å bli kjent med denne grenseløse nordmannen.

Preben Olram og Sven Nordin forteller, Bjørn Wilberg Andersen og Andrea Bræin Hovig leser utdrag fra korrespondansen mellom Ole Bull og hans kone Felicie. Visions har reist i Ole Bulls fotspor i store deler av verden.

Det største scoopet filmskaperne har gjort er nok å sikre seg Henning Kraggeruds tjenester som fiolinist, hva kunne vel passe bedre enn at vårt nye fiolinidol tolker Ole Bull?

Mange av Ole Bulls komposisjoner har vært regnet som tapt i årevis, men flere har dukket opp under arbeidet med filmen, også takket være professor Harald Herresthals utrettelige arbeid. På Ole Bulls egen fiolin har Henning Kraggerud gitt liv til Bulls storslåtte musikk.

I Havana gjorde filmteamet som Bull selv hadde gjort 150 år før: De leide Teatro Tancon og Havanas beste instrumentalister for å framføre Ole Bulls latinoinspirierte stykke Recuerdos de la Habana - Minner fra Havana. Det er grunn til å tro at eventyret om Ole Bull med denne filmen igjen kan trollbinde et stort publikum.