Kikis Budservice
Gi din vurdering:
Anmeldelser
Loading...
Når hekser fyller tretten år, må de forlate hjemmet og bli selvstendige på et nytt sted. En fullmånekveld klatrer Kiki opp på sopelimen sin og setter kursen mot havet, eventyret og det nye livet...
Kiki hører på værmeldingen at det skal bli fint vær i natt, fullmåne og skyfri himmel. Der og da bestemmer hun seg, i natt skal det skje! Som alle trettenårige hekser må hun reise hjemmefra og begynne heksegjerningen på et nytt sted. Hun har alltid ønsket å se havet, så etter avskjedsfesten tar hun med seg katten Jiji og sikter sopelimen i retning av det store blå.
Når dagen kommer får hun se en vakker kystby badet i solskinn. Hun finner snart ut at det ikke er noen andre hekser der fra før, så hun begynner å lete etter et sted der hun kan begynne med arbeidet sitt. Alt mens hun gjør seg kjent med byen, greier hun å skape trafikkaos og bli lagt merke til av en flyinteressert gutt som blir forelsket i henne.
Snart får hun bo i bakrommet på et bakeri, og siden det eneste spesielle talentet hennes er å fly, bestemmer hun seg for å starte som flyvende bybud.
Businessen går opp og ned, men hun treffer mange spennende mennesker. Det er den høygravide bakerkona, kunstneren som bor ute i skogen, den gamle dama som baker pai til barnebarnets bursdagsselskap og ikke minst den forelska gutten. Kiki er neimen ikke så sikker på om hun er like forelska i ham, men med bakerkonas hjelp oppdager hun at han slett ikke er så verst...
Dramatikk blir det også, når et luftskip som har landet i byen for å bli reparert viser seg å ikke være helt i orden etter reparasjonen likevel. Når luftskipet flakser hjelpeløst over byen med skrekkslagne flyklubbmedlemmer som passasjerer må Kiki kaste seg på en piasavakost og redde situasjonen.
Vi røper vel neppe for mye om vi sier at det går ganske bra. Husk for all del å bli sittende til rollelista er ferdig!
Kikis budservice var Miyazaki Hayaos andre film for Studio Ghibli. Forventningene var store til den nye filmen til mannen bak Min nabo Totoro, og de ble i stor grad innfridd. Nok en gang bød Miyazaki på en spennende historie fortalt i aldeles slående vakre bilder.
Fargene alene er nesten verdt kinobilletten, men det man som kinogjenger først og fremst får, er en film for og om barn som tar barn på alvor, både som publikum og rollefigurer.