Fahrenheit 9/11

Moore kan kunsten å dra folk opp av sofaen! Det gjelder ikke minst fremtredende og innflytelsesrike amerikanske politikere, som i filmen blir beskyldt for å svikte sitt sosiale og politiske ansvar før og etter terrorhandlingene 11. september. Med eksplosive politiske temaer, pågåenhet og ironi, introduserer Moore et underholdende, sjokkerende og tankevekkende frontalangrep på Bush-administrasjonen, som her anklages for bl.a. inkompetanse og upålitelighet.

Arkivopptak fra nyhetssendinger, et kamera smuglet inn i Irak blandt amerikanske soldater, dokumenter fra det Hvite Hus og fra 9/11-kommisjonen, tilsatt en stor dose av Moores egne kommentarer, dette utgjør filmens kritiske undersøkelse av USAs utenrikspolitikk. Moore retter således sitt skeptiske blikk mot Bush-regjeringen, som viser seg å ha oversett vitale faresignaler og advarsler om terrorangrep sommeren 2001, advarsler utstedt av CIA. Det fremgår også, på bakgrunn av beregninger fra Washington Post, at Bush brukte 42 prosent av sine første åtte måneder i det Hvite Hus til å ha ferie!

Michael Moore er satiriker og provokatør og hans redskap er dokumentarfilmen. Ikke dokumentar som vi kjenner den fra TV-stasjonene her hjemme, men undergravende, sarkastisk og subjektiv dokumentarfilm. Moore er filminstruktør, en selv-iscenesettende entertainer, og derfor fritatt fra å være journalistisk "balansert". Dette er en kjennsgjerning Moore ikke et øyeblikk benekter, men tvert imot har gjort til sitt varemerke.

Moore har et mål og han roper høyt så stemmen hans gir gjenklang over store deler av verden. Med en klar politisk dagsorden, og med lån fra fiksjonsfilmens fortellermessige knep, inntar Moore rollen som talerør for en befolkningsgruppe som bekymrer seg over misforholdet mellom påstått intensjon, faktiske ord og konkret handling hos verdens makthavere. Moore hevder, uten å blunke, at han vil ha Bush til å gå av når amerikanerne går til valg i november. "Fahrenheit 9/11" er Moores bidrag til at det ønsket kanskje går i oppfyllelse.