Rush Hour

Lee er juvelen i Hong Kong-politiet. Ved hjelp av den kinesiske konsulen er han den eneste som er i stand til å fakke Juntao, en av Hong Kongs mektigste kriminelle. Juntao er fortsatt på frifot, og vil hevne seg på sine standhaftige motstandere etter mange tilbakeslag.

Konsul Hans datter blir kidnappet i USA, og Han insisterer på at Lee blir satt på saken. FBI kan imidlertid betakke seg for innblanding fra asiatiske politihelter, og ber Los Angeles-politiet redusere Lee til turist.

James Carter (Chris Tucker) er den støyende og uvørne etterforskeren som får i oppdrag å være "barnevakt" for Lee. Med fullstendig mangel på sosiale antenner tror Carter han skal bistå FBI med etterforskningen. Motorkjeften måper når han innser prestisjenederlaget og motvillig får Lee i fanget.

Carter fornekter seg likevel ikke, og begynner å snuse i saken på egenhånd. Han forstår snart at hans vennlige, fåmælte kollega er mer livbøye enn synkelodd. Lees kampsportkunster og Carters frekk som flatlus-holdning viser seg effektive når de slås sammen i jakten på kidnapperne.


Komisk kulturkollisjon
Den ene er en mester i verbal komikk, den andre i fysisk. Med Chris Tucker og "verdens mest elskede filmstjerne" (TIME), Jackie Chan, som outsidere på mafiajakt, fikk teamet bak "Rush Hour" mange muligheter til å forene kræsj og komikk.

Etter suksessen "Rumble in the Bronx" (1994) var det bare et tidsspørsmål før Jackie Chan skulle få ytterligere fotfeste i Hollywood. Produsentene Arthur Sarkissian og Roger Birnbaum tenkte samme tanke da de så manuset til "Rush Hour" - dette er perfekt for Jackie Chan.

New Line Cinema fattet raskt interesse for ideen, og foreslo å koble Chan med Chris Tucker og regissør Brett Ratner, som hadde samarbeidet om komedien "Money Talks" (1997).
Chan og Tucker var skjønt enige om hva slags film de ville lage. De ville ikke legge vekt på store eksplosjoner, men heller utvikle de små detaljene som får folk til å le. Selv om de to har vidt forskjellig bakgrunn, deler de begeistringen for å improvisere. Tucker har bakgrunn som stand up-komiker, og Chan er vant til å utforme actionscener på filmsettet.


Jackie Chan (Lee)
Han er en legende i østlig filmproduksjon, med en karriere bygd på komikk kombinert med halsbrekkende stunts. Chans filmer har spilt inn 70 millioner dollar bare i Hong Kong, og nå begynner også Hollywood å fatte interesse.

Allerede som sjuåring begynte Chan ved den kinesiske operaens egen skole. Der la han grunnlaget for karrieren gjennom skuespill, sang, dans, pantomime, akrobatikk og kampsport. Senere ble han stuntmann og stuntkoordinator hos studioet Shaw Brothers. En produsent ble imponert, og snart var Jackie Chan klar for lerretet i "Little Tiger from Canton" (1971). Etter flere år i roller som ikke utnyttet potensialet hans, skulle Chan for alvor bidra til å endre filmindustrien i Hong Kong med "Snake in the Eagle´s Shadow" og "Drunken Master", begge i 1978. Genren kung fu-komedie var i emning.

Chan har spilt i nærmere 70 filmer, regissert om lag 15 og hatt en mengde andre oppgaver bak kamera.


Chris Tucker (James Carter)
Med "Rush Hour" fortsetter Chris Tucker samarbeidet med regissør Brett Ratner etter suksessen "Money Talks" (1997). Deres første felles prosjekt var en musikkvideo med Retner i registolen og Tucker i en liten rolle. Nylig har Tucker vært uheldig kriminell i Quentin Tarantinos "Jackie Brown" (1997) og det 23. århundres største stjerne i "Det femte element" (1997), Luc Bessons fremtidsfabel med Bruce Willis som motvillig helt i New York.

Tucker har tidligere vist at han spiller på et større register enn den kjappe kjeften, for eksempel som heroinmisbrukende Vietnamveteran i Hughes-brødrenes "Dead Presidents" (1995). Parallelt med filmkarrieren er Tucker en populær stand up-komiker, og opptrer både på TV og nattklubber. Hans neste oppgave på lerretet blir "Double-O-Soul" i tospann med selveste Mariah Carey.