Flags of Our Fathers

Ett eneste bilde kan endre krigens og historiens gang. Men noen ganger forteller bildet bare deler av historien. Slik er det også med motivet av seks amerikanske soldater som heiste det amerikanske flagget på Stillehavsøya Iwo Jima under kampen mot japanerne i februar og mars 1945. Slaget endte med at amerikanerne fikk kontroll over Iwo Jima og flyplassen på øya. Seieren kostet: Nærmere 7.000 amerikanske soldater ble drept. Japaneren mistet om lag 22.000 menn.
Det amerikanske flagget ble heist den femte dagen i slaget som varte i 35 dager. Krigsfotografen Joe Rosenthal fanget øyeblikket der seks soldater uten synlige ansikter sammen løfter flaggstangen. De framstår i silhuett, nesten som hogd i stein. Bildet ble klassisk over natten, et symbol på amerikansk seiersvilje og et varsel om krigens forestående slutt. Det ga trøst til utallige familier som engstet seg syke for sine fedre og sønner som sto i skuddlinjen langt hjemmefra.
Tre soldater fikk livet sitt endret for alltid etter blinkskuddet. John Bradley, Rene Gagnon og Ira Hayes ble sendt hjem til USA for å dra på en triumfferd gjennom landet. De skulle spille på patriotiske strenger for å motivere det amerikanske folk til å gi sin støtte til ytterligere krigføring.
De tre soldatene følte seg ikke som helter med god grunn:
De var ikke først ute som flaggheisere; de heiste det andre flagget etter at en annen gruppe soldater hadde heist et flagg som ble tatt som suvenir av en offiser. Turneen gjennom USA ble preget av samvittighetskvaler. De tre soldatene var smertelig klar over at de virkelige heltene hadde betalt en langt høyere pris.

"Flags of our Fathers" er basert på en roman av samme navn, skrevet av James Bradley og Ron Powers. Bradley er sønnen til John Bradley, en av hovedpersonene i filmen. Boken ble en kritikerrost bestselger etter utgivelsen i 2000.

Clint Eastwood
(regissør, medprodusent)
Clint Eastwoods forrige film på norske kinoer var "Million Dollar Baby" (2004), et boksedrama som vant fire Oscar-priser, deriblant for beste regi.
Mannen som fornyet western- og politigenren debuterte i 1955, og har spilt i nesten 70 filmer. Han har produsert over 20 og regissert nesten 30 filmer. Eastwoods mest prisbelønte film er "Nådeløse menn" (1992), en revisjonistisk western der han kaster vrak på sine mange tidligere rollefigurer ved å vise at vold har fysiske og psykiske konsekvenser, et sjeldent studium i Hollywood. Filmen ble nominert til ni Oscarpriser, og vant for beste film, regi, birolle og klipping.
Clinton Eastwood startet filmkarrieren som kontraktsskuespiller i 11 filmer for Universal Pictures. Gjennombruddet kom på TV-skjermen via westernserien "Rawhide" (1958). Deretter fulgte "For en neve dollars" (1964), "For en neve dollars mer" (1965) og "Den gode, den onde og den grusomme" (1966). Begrepet "spagettiwestern" ble født. Eastwoods regidebut var "Misty - mørkets melodi" (1971), fulgt av "Dirty Harry" samme år. De fem filmene om den egenrådige etterforskeren Harry Callahan satte en ny standard for politigenren, og ble omstridt for sine voldsscener og påståtte mangel på moral.
Jazz har preget en rekke av Eastwoods filmer, og han har sagt at musikken ville blitt levevei om ikke filmkarrieren hadde fungert. Kjærligheten til jazzen var mest fremtredende i "Bird" (1988), et portrett av jazzlegenden Charlie Parker. Filmen vant Oscar for beste lyd, og hovedrolleinnehaver Forest Whitaker ble kåret til beste skuespiller under Cannesfestivalen i 1988.