The Queen

Diana, prinsesse av Wales, døde 31. august 1997 i Paris etter at bilen hun satt i kolliderte med en pillar i Pont de l'Alma-tunnelen. Diana og hennes kjæreste, Dodi Al-Fayed, skal ha forsøkt å slippe unna pågående paparazzi-fotografer.
Dianas død var en mediehendelse av sjeldent format. Den fylte førstesider og fjernsynssendinger verden over i uker og måneder. I løpet av få dager ble det klart at det engelske kongehuset var dramatisk i utakt med det engelske folkets følelser. Dronningen viste seg ikke offentlig for å sette ord på sine og nasjonens følelser etter bortgangen til den umåtelig populære prinsessen. Det var ingen hemmelighet at forholdet mellom dronning Elizabeth II og hennes tidligere svigerdatter hadde vært lite hjertelig, men likevel: Så kald kunne da ingen være etter en slik tragedie, innvendte stadig flere - ivrig sekundert av engelske tabloidaviser.
I Downing Street nummer ti satt den ferske og mediebevisste statsminister Tony Blair. Han øvde et mildt press på dronningen for å få henne til å stå fram for folket og uttrykke sorg. Dronningen måtte balansere mellom det private og det offentlige, ansvaret og følelsene, gamle skikker og nye krav til deltakelse. Det skulle bli en tøff øvelse for en dronning formet av en annen tid.

"The Queen" var åpningsfilm på New York Film Festival. Ved filmfestivalen i Venezia ble Helen Mirren kåret til beste kvinnelige skuespiller, og Peter Morgan vant for beste manuskript.

Stephen Frears
(regi)
Stephen Frears regidebuterte med filmen "Gumshoe" (1971). Så fulgte mange år med TV-versjoner av skuespill ført i pennen av ledende engelske dramatikere. I 1984 var Stephen Frears tilbake på stort lerret, med "The Hit - Leiemorderen". Året etter ble han et internasjonalt navn med "En våt drøm", en Hanif Kureishi-forfattet film om et homsepar som drømmer om suksess med et vaskeri. I 1987 regisserte Frears en satire om det engelske samfunnet, "Sammy og Rosie elsker og bedrar", og "I gode og onde dager", basert på dramatikeren Joe Ortons memoarer. De neste tre filmene signert Frears kom fra USA: "Farlige forbindelser" (1988), "The Grifters - Fikserne" (1990, fire ganger Oscar-nominert, blant annet for beste regi) og "En ganske alminnelig helt" (1992).
I 1993 var Frears plantet på engelsk grunn igjen med "The Snapper", en røff komedie basert på Roddy Doyles roman. Frears lagde i 1996 "Mary Reilly" (med Julia Roberts) og enda en Roddy Doyle-roman, "The Van - En pølsevogn til besvær".
Temaskiftet var brått med "The Hi-Lo Country" (1998), en moderne western. Ved filmfestivalen i Berlin fikk Frears Sølvbjørnen for sin regi.
Norske kinogjengere har sist opplevd Frears med innvandringsdramaet "Dirty Pretty Things" (2002, Oscar-nominert for beste originalmanus) og "Mrs. Henderson presenterer" (2005), om overklassedamen som redder et teater fra ruin ved å bruke vågale virkemidler.

Helen Mirren
(dronning Elizabeth II)
Helen Mirren er en av Englands mest anerkjente kvinnelige skuespillere. Hun er to ganger nominert til Oscar-pris for beste kvinnelige birolle (Robert Altmans "Gosford Park" og Nicholas Hytners "Kongens galskap"). I sistnevnte var hun dronning Charlotte, og tolkningen ble belønnet med prisen for beste kvinnelige skuespiller ved Cannes-festivalen i 1995. Hun hadde tidligere vunnet tilsvarende pris for "Cal" (1984). I hjemlandet har hun vunnet tre BAFTA-priser for sin rolle som etterforsker Jane Tennison i kriminalserien "Prime Suspect".

Michael Sheen
(Tony Blair)
Michael Sheen spiller den engelske statsministeren for andre gang, etter å ha tolket Tony Blair i TV-dramet "The Deal" (2003), også den regissert av Stephen Frears. Sheens første spillefilm var også signert Stephen Frears - "Mary Reilly" (1996), der han var Dr. Jekylls medhjelper.