How to Lose Friends

I London er Sidney Young journalist, redaktør og utgiver for et satirisk magasin på skolissebudsjett som gjør narr av all verdens oppblåste kjendiser. Sidney skryter av integriteten sin, og smisker med folk bare på sine egne premisser. Likevel er han sterkt fascinert av glitter, glamour, skjønnhet og kjendiser. Etter en katastrofal prisutdeling er det litt av en oppstiver å få en telefon fra selveste Clayton Harding, redaktøren i det verdensberømte magasinet Sharps i New York. Sidney får faktisk tilbud om en jobb på Manhattan!
Sidney er ivrig etter å unnslippe det daglige slitet som verken gir penger eller prestisje, så han takker ivrig ja. Snart gjør han furore i New Yorks uteliv som sitt alter ego Clark Baxter, en mann som lever for at alle regler skal brytes.
Sidney er derimot litt skuffet over at Sharps er et ganske konformt og hierarkisk sted å jobbe, med lite stjernedryss og høy sigarføring. Han må starte lavt på rangstigen, men er fast bestemt på å skrive en historie som havner på forsiden. Etter en rekke hendelser som blant annet involverer strippere og heftig fyll på en snobbete fest, får Sidney klar beskjed om å holde seg langt unna alt som ligner på kjendiser. Den bleke engelskmannen med den overdrevne selvtilliten lar seg ikke stoppe. Da han ser den vakre skuespilleren Sophie Maes stige opp av et basseng som en Afrodite, vet Sidney at han må spille på lag med Sharps og kjendisene for å få sitt gjennombrudd. Men hans feststemte andre halvdel Clark Baxter vil ikke ha noe av Sidneys klamme omfavnelse av de rike og berømte. Sidney må heller bli seg selv igjen og kapre sin sanne kjærlighet, Sharps' kulturskribent Alison Olsen.

En suksessfylt fiasko
På 90-tallet hadde Toby Young jobb i et av de mest prestisjetunge magasiner i verden, Vanity Fair. Han hadde nettopp avsluttet en bitter strid i England om nedleggelsen av Modern Review, et magasin om ?popkultur for de finkulturelle?. Young var derfor motivert for å lykkes i New Yorks beinharde medieverden. Beinhardt ble det, men lykkes gjorde han absolutt ikke. Han begikk en lang rekke flauser som førte ham stadig nærmere bunnen av karrierestigen. Etter at han måtte forlate Vanity Fair, skrev Young om sine fadeser i boken ?How to Lose Friends &sAlienate Friends? (2001), og denne gangen fikk han suksess. Boken er en bestselger oversatt til flere språk, og før filmversjonen hadde historien også blitt framført som teaterstykke. Senere skrev Young bok om sin manglende suksess som manusforfatter i Hollywood, ?The Sound of No Hands Clapping? (2006).

Simon Pegg
(Sidney Young)
Simon Pegg har vunnet Peter Sellers' komediepris, og har flere prisbelønte film- og TV-roller på merittlisten. Komiserien ?Spaced? på Channel 4 ble både BAFTA- og Emmy-nominert, og Peggs langfilmdebut på stort lerret, ?Shaun of the Dead? (2004), ble blant annet nominert til beste film ved BAFTA-utdelingen i 2005 og vant som beste engelske film ved filmbladet Empires prisutdeling.
Pegg oppnådde suksess igjen med ?Hot Fuzz? (2007), en ellevill komedie om en hardkokt politimann fra London som prøver storbymetoder på landsbygda. Samme året spilte Pegg i ?Run Fatboy Run?, også en film som havnet på kinotoppen i England. Pegg har også spilt i ?Mission: Impossible III? (2006), ?Big Nothing? (2006) og ?The Good Night? (2007).

Kirsten Dunst
(Alison Olsen)
Kirsten Dunst er mest berømt som Mary Jane i de foreløpig tre ?Spider-Man?-filmene, men har også spilt i en rekke andre store filmer: ?Marie Antoinette? (2006), ?Evig solskinn i et plettfritt sinn? (2004), ?Bring It On? (2000), ?The Virgin Suicides? (1999), ?Jumanji? (1995) og ?En vampyrs bekjennelser? (1994).