Blue Valentine

Dean og Cindy er et ungt ektepar som begynner å gå lei. Etter seks år sammen, og med en ung datter, bor de i et beskjedent ferdigfabrikkert hus i utkanten av Pennsylvania. Dean tjener til livets opphold som maler, og Cindy som sykepleier. Forholdet har åpenbart mistet gnisten det én gang hadde, og som et siste forsøk på å blåse nytt liv i samværet bestemmer de seg for å bruke et gavekort de har fått til et kjærlighetsmotell. Det temabaserte scifi-rommet hvor de skal tilbringe sin make-it-or-break-it-kveld er passende nok kalt "The future".
Seks år tidligere møtes Dean og Cindy for første gang på et sykehjem i Brooklyn, hvor Cindy er i praksis som sykepleier og Dean er en arbeiderklassegutt på sykebesøk. Cindy er allerede i et forhold, men Dean faller pladask ved første blikk, og bruker sin energiske sjarm for alt det er verdt. Begge formelig stråler av en gjensidig forsterkende glød og optimisme, og det er herlig å se båndene og nærheten mellom dem dannes.
De to livsfasene deres kryssklippes gjennom hele filmen, et smart grep som skaper den umiddelbare interessen for filmen. Blue valentine er imidlertid ikke den første filmen til å eksperimentere med kronologien i et forhold, andre filmer som Betrayal (1983), basert på Harold Pinters stykke, Noes Irreversible (2002) og Ozons 5x2 (2004) har alle gjort det før. Cianfrance har likevel klart å skape et unikt intimstudie av et forhold, med en sjelden nærhet og åpenhjertighet. Scenene er tidvis uvanlig private, men det er også med på å bidra til en gjenkjennende effekt. Intimiteten forsterkes av det intense visuelle uttrykket, med utstrakt bruk av nærbilder og veldig stemningsskapende fargekoloritter. I tillegg gjør Michelle Williams og Ryan Gosling en fantastisk jobb, som de har forberedt seg på i henholdsvis seks og fire år. Cianfrance selv kom på ideen til filmen allerede for tolv år siden.