Wandering Girl
Gi din vurdering:
Anmeldelser
Loading...
Fire hender hviler på en kiste i starten av Wandering Girl. Hendene tilhører fire søstre, som har ulike mødre, men samme far, og det er han som ligger i kista, etter å ha forulykket på motorsykkel. Faren var åpenbart en skjørtejeger og levemann, og bare den 12 år game attpåklatten Angela – flott spilt av Sofía Paz – har sett noe særlig til ham. «Jeg vet ikke hvordan jeg skal savne faren min nå, for jeg har savnet ham hele livet», som en av de eldre søstrene i trettiårene uttaler.
Vi følger Angela og søstrene på biltur gjennom Colombia, til tanta hvor Angela skal bo fra nå av. Vi er med dem når de spiser, sover, krangler og fester. Etter hvert som de blir mer vant til hverandre, prøver de tre eldste å lære Angela noe om hvilke lidelser livet uunngåelig fører med seg – og hvilke man kan unngå. For eksempel menn. I filmen er alle hankjønn statister, i bakgrunnen på dansegulvet, skjult bak en bil eller som stemmer i andre enden av telefonen. Når de først entrer forgrunnen er de opphav til vold, stress og problemer.
Det er sikkert et bevisst valg fra regissør Rubén Mendozas side. Fraværende fedre er et kjent motiv i filmer fra Latin-Amerika, men i Wandering Girl er ikke temaet eksplisitt politisk. Dette er en morsom, rørende, nydelig observert og ofte veldig intim film, der selv den obligatoriske «jeg har fått mensen»-scenen føles naturlig. Selv om fortellingen er helt realistisk, er det også plass til scener med dansende gravemaskiner og drømmer som følger et jernbanespor gjennom jungelen. Alt på bare en time og et kvarter.
Rubén Mendoza (f. 1980) er en regissør og manusforfatter med utdannelse fra Colombias nasjonale filmskole. En av hans første kortfilmer La Cerca ble vist på filmfestivalen i Cannes, og hans første spillefilm vant en rekke priser. Mendozas film Tierra en la lengua (Dust on the Tongue) er tidligere vist på Film fra Sør