The Thing

Både The Thing og Blade Runner, som hadde premiere på samme dag, brukte tid på å skrive seg inn i historiebøkene. Begge filmene ble avvist av kritikere så vel som publikum og ble avskrevet av sine respektive filmselskaper som skuffende flopper. Om Michael Ciminos Heaven’s Gate drepte Hollywood-auteuren, så var The Thing og Blade Runner nær ved å gjøre det samme for sjanger-auteuren. Derimot ble begge filmene reddet av en viktig nyvinning; hjemmevideoen. Utover åtti- og nittitallet gjorde VHS, samt laserdisken, begge filmene til publikumsfavoritter. Blade Runner startet på mange måter cyberpunken og The Thing ble en legendarisk klassiker innen skrekkfilmen på grunn av sin sikre regi, intenst paranoide stemning og de banebrytende, fysiske effektene som førti år senere fortsatt imponerer.

Det interessante er også at dette er en av få nyinnspillinger som er bedre enn originalfilmen. Basert på The Thing from Another World fra femtitallet, var dette en av regissør John Carpenters favoritter fra barndommen, men her går Carpenter rett til kildematerialet – novellen «Who Goes There?» av Christian Nyborg. Nyborg skrev i likhet med H.P. Lovecraft sine fortellinger for kioskmagasiner som Amazing Stories og historien har mange fellestrekk med den beryktede nestoren fra den amerikanske østkysten.

En forskningsstasjon i Antarktis blir infisert av et fremmed vesen som har evnen til å kopiere alt levende det kommer over. Til slutt kan ingen på stasjonen være trygge på hvem de har å gjøre med, og hvem som blir det neste offeret. Originalfilmen droppet dette konseptet i stor grad for et nokså tradisjonelt filmmonster i stil med de klassiske Universalmonstrene, slik vi kjenner igjen fra Frankenstein og Creature from the Black Lagoon. På 80-tallet var derimot traumene fra syttitallet med Nixon, Vietnamkrig og skandalene som snudde det amerikanske samfunnet på hodet ferske, så det var naturlig å få novellens klaustrofobiske paranoia opp på lerretet. I tillegg gjorde nyvinningene innen fysiske effekter, startet av kreative genier som Dick Smith, Tom Savini og Rick Baker, det mulig å gjenskape de unevnelige redslene fra pulpbladenes sider.

Interessant nok var verken Carpenter eller hovedrolleinnehaver Kurt Russell førstevalget for sine respektive jobber. Universal tilbød først Tobe Hooper regioppdraget, men mannen bak Motorsagmassakren ble klokelig droppet når han ville lage The Thing som en horrorkomedie. Da Carpenter kom inn gikk han først til Nick Nolte og Jeff Bridges da hovedrollen som den alkoholiserte piloten MacCready skulle besettes, mens filmselskapets valg var Kevin Kline. Når han ikke hadde tid ble rollen til slutt gitt Kurt Russell. Når det gjaldt effekter, hadde Rick Bake, som nylig hadde vunnet en Oscar for sitt arbeid på An American Werewolf in London, ikke plass i timeplanen, og oppdraget falt da på den 22 år gamle Rob Bottin. I likhet med Baker hadde Bottin imponert med effekter på en varulvfilm, The Howling, og var ansett som det store, nye talentet. Da Bottin kom relativt sent inn i produksjonen gjorde det omfattende arbeidet til at han jobbet syv dager i uken i over et år, før han til slutt ble innlagt på sykehus, tungt utmattet og med alvorlig lungebetennelse.

Selv om filmen er husket for sitt effektarbeid, lar Carpenter dette aldri ta over filmen. Med flid og tid bygger Carpenter opp den snikende uhyggen, godt hjulpet av en gruppe fortreffelige skuespillere, som i tillegg til Kurt Russell inkluderer Keith David, Wilford Brimley og David Masur. Filmens fotograf Dean Cundey, som med stø hånd benytter scopeformatet til det fulle, ble oppdaget av Spielberg etter denne filmen og fotograferte senere klassikerne Tilbake til fremtiden, Who Framed Roger Rabbit og for ikke å glemme Jurassic Park. Legenden Ennio Morricone står bak filmmusikken, riktignok med flere bidrag fra Carpenter selv.

Carpenters The Thing påvirker fortsatt filmskapere og Tarantinos The Hateful Eight står i stor gjeld til filmen. Derfor er det vår glede å invitere dere alle til å markere førti år med The Thing der den hører best hjemme, på kino! Enten du har sett den utallige ganger på kassett, laser, DVD, Blu-ray eller 4K, eller om du ser den for første gang. Men husk, hvem går egentlig der?
(Omtalen er skrevet av Kay Olsen)