Moffie

Nicholas har i lang tid følt seg annerledes, og har dermed kjent på både skam og fornektelse. Når han som 18-åring hentes inn til påbudt militærtjeneste for å kjempe for Apartheidregimet, tvinges den skamfulle følelsen av annerledeshet til forgrunnen. Moffie spilles ut som en marerittaktig fortelling om en ung gutt som motvillig kjemper for det undertrykkende og rasistiske regimet i Sør-Afrika på 1980-tallet.

Allerede på togturen til treningsleiren merker Nicholas det kvelende mannsdominerte klimaet han er på vei inn i. Toget er stappfullt av unge gutter som drikker, bråker, kaster opp og slenger rundt seg med rasistiske utsagn, iscenesatt som en feberdrøm av giftig maskulinitet via filmmusikkens atonale strengeinstrumenter og det intenst stemningsfulle filmfotoet. Under en treningsøkt opplever Nicholas et intimt øyeblikk med medsoldaten Dylan, og blir revet mellom forelskelsen og det brutale miljøet i leiren, som er gjennomsyret av homofobi.

Regissør Hermanus veksler med stødig hånd mellom militærleirens brutale regime som sender tankene til Stanley Kubriks Full Metal Jacket, og den erotisk ladede stemningen mellom guttene, som bringer Claire Denis’ Beau Travail til minnet. Dette er bekmørk og mesterlig utført filmkunst fra et av Sør-Afrikas mest spennende talenter.