Our Lady of the Nile

Rwanda, 1973. På den katolske internatskolen for jenter går ting sin vante gang. Ambisjonsrike studenter med store planer for fremtiden deler sovesal, dusj og kantine, og fører en tilsynelatende problemfri studiehverdag. Men de bakenforliggende motsetningene gjør seg mer og mer gjeldende. For selv om folkemordet i Rwanda fant sted tjue år senere, tilspisset konflikten seg under et militærkupp i nettopp 1973. Dermed er ikke konflikten mellom hutuene og tutsiene bare et tematisk bakteppe, men også en voksende kilde til intriger og konflikt for studentene. Slik blir filmen et vondt frampek mot det grusomme folkemordet som fant sted i landet i 1994.

Foruten det postkoloniale blikket på deler av Rwandas historie, er dette en filmteknisk triumf. Kontrasten mellom det jazzete soundtracket og stadig mer grufullt handlingsforløp, gjør Our Lady of the Nile til en særs original film. Anført av et ensemble primært bestående av førstegangsskuespillere er dette også en slående visuell film, med poetiske sekvenser i sakte film og vakre naturtablåer. Our Lady of the Nile var blant åpningsfilmene under fjorårets filmfestival i Toronto.