Store små mennesker

2 år gamle Balder og Håkon går i en kommunal barnehage og er bestevenner. I Gunhild Westhagen Magnors film får vi følge de to gjennom ett år med alle dets oppturer og nedturer. Vennskapet de to imellom settes på prøve blant annet i overgangen fra småbarnsavdelingen over til de større barna, og egenskaper som det å sette egne grenser og lære å dele blir mer og mer sentrale for de to og mikrosamfunnet rundt dem.

Dette er en helt spesiell og viktig film som balanserer mellom det alvorlige og det humoristiske, og sier noe grunnleggende om at situasjonene som utspiller seg i sandkassen kan være svært like situasjoner senere i livet. Da gjelder det å ha verktøykassen i orden. Filmen retter fokuset mot de viktige stegene som tas i løpet av barnehageårene, en viktig faktor for å bli empatiske mennesker og kunne håndtere livets utfordringer.

Mangors film, som vant pris for beste norske dokumentar på filmfestivalen HUMAN tidligere i år, kommer fascinerende nært på de store små menneskene i filmen, og fanger scener med vond mobbing, omsorg og kjærlighet på kamera. Det er helt unikt og fryktelig rørende.