Nam June Paik: Moon is the Oldest TV
Anmeldelser fra publikum
Laster...
Den koreansk-amerikanske videopioneren , futuristen og kunstglobalisten Nam June Paik vokste opp i Seoul på 30-tallet, men flyktet fra landet sammen med familien til Japan under Korea-krigen. Her studerte han musikk på universitetet i Tokyo, og dykket ned i verkene til den eksperimentelle komponisten Arnold Schønberg. Hans rastløse sjel brakte ham imidlertid til Tyskland, hvor han traff elektronikaikonet Karlheinz Stockhausen og ble introdusert for konseptkunstnere som John Cage og Joseph Beuys. I dette eksperimentelle og subversive kunstmiljøet ble den som siden skulle bli kjent som videokunstens far i sannhet født.
«Jeg bruker teknologi for å hate det ordentlig» er et av hans berømte sitater, når han med store kunstneriske ambisjoner entret kunstscenen i New York på starten av 60-tallet. Her fant han et rikt kunstmiljø, med flere av folkene i Fluxus- bevegelsen, som arbeidet med outrerte happenings og manifestasjoner. Paik fant imidlertid sine egne meget orginale veier og gikk løs på TV-boksen, som han mente måtte kunne brukes til noe mer nyttig enn kun å passivisere folk. Han snudde kunstblikket mot boksen og skapte et av sine mest ikoniske kunstverk; TV Buddha, der en buddhafigur betrakter en liten TV. Verket uttrykker kontrastene og parallellene mellom Øst og Vest, teknologi og spiritualitet, og ble toneangivende for mange av hans senere verkers lek med TV-skjermer, videokamera og annen moderne teknologi.
Regissøren Amanda Kim tar oss med på en utrolig reise inn i en ekstremt begavet kunstnersjel, som var langt foran sin tid når det gjaldt å tematisere teknologien i sin visuelle kunst. Han levde hardt og kompromissløst, men alltid med en stø og overrumplende kurs i kunsten sin.