
Cool Hand Luke

Gi din vurdering:
Anmeldelser
Loading...
Dette er en av de stiligste amerikanske 60-tallsfilmene, og en film som ikke har mistet noe av sin dirrende, fandenivoldske og følsomme vitalitet.
Vi møter Paul Newman i en av sine aller beste roller som Lukas Jackson, en uhemmet og utemmet kjekkas som blir tatt for å herpe parkometre i fylla, og som ender i en fangeleir i Georgia sammen med andre lovbrytere. Her blir han del av en lenkegjeng som jobber på veiene i det flate og langstrakte Georgia-landskapet, under oppsyn av voktere som driver dem med streng disiplin. Det blir tidlig klart at Lukas er en egenrådig, obsternasig og sta ung mann som nekter å la seg herse med av hverken voktere og medfanger, noe som resulterer i både juling og respekt fra de andre.
Visuelt er Cool Hand Luke en drøm av en film, med de solstenkte og renskårne bildene filmet i Panavision og Technicolor, med svette, muskuløse mannskropper glinsende i sørstatssola, ofte reflektert gjennom pilotbrillene til en ordknapp jævel av en fangevokter. Det fysiske og kroppslige er et viktig element i det visuelle uttrykket, men samtidig har filmen en sårhet og en følsomhet som gir den en poetisk dimensjon. Paul Newman gjør en psykologisk finstemt fremstilling av den frihetssøkende og selvdestruktive hovedpersonen, og i mindre roller møter vi Harry Dean Stanton og Dennis Hopper – og ikke minst Strother Martin i rollen som kapteinen, som med den knirkete og guttaktige stemmen sin fremfører filmens mest berømte replikk: «What we have here… is failure to communicate. Some men you just can’t reach.»