Jackson Robert Scott i The Prodigy

Vidundersønnen fra helvete

The Prodigy er en tidlig kandidat til Årets skumleste film. Se den før noen spoiler den for deg!

Innlegget er sponset av Another World Entertainment

The Prodigy ligger an til å bli årets skumleste film, og følger en mor med en enormt begavet og intelligent sønn. Hun begynner å bekymre seg for at hennes sønn Miles’ forstyrrende oppførsel kan skyldes en overnaturlig kraft som overtar ham. Med hjelp fra en psykolog forsøker hun å forstå hvilke paranormale krefter som skjuler seg i guttens sinn.

Sarah frykter for familiens sikkerhet, og må velge mellom morsinstinktet og et desperat behov for å undersøke hva, eller hvem, som forårsaker sønnens forvandling. Hun er tvunget til å lete etter svar i fortiden, og linjen mellom oppfatning og virkelighet blir skremmende uskarp.

Taylor Schilling og Jackson Robert Scott i The Prodigy

Taylor Schilling fra Orange is the New Black spiller i sin aller første skrekkfilm, og har hengitt seg til rollen som Sarah, en presset og bekymret mamma.

Sønnen hennes er spilt av den ti år gamle skuespilleren Jackson Robert Scott, som allerede har erfaring med skrekk fra IT og Fear the Walking Dead.

Taylor Schilling og Jackson Robert Scott i The Prodigy

En unik visjon

Regissør Nicholas McCarthy er kjent for visuelt slående skrekk, inspirert av John Carpenter, David Cronenberg og Alfred Hitchcock. Filmene hans har ofte hatt lave budsjetter, men de har vakre, fortellende og ubehagelige bilder som drar spenning ut av hvert sekund, og fornyer sjangeren.

Den første spillefilmen McCarthy lagde, The Pact fra 2012, ble spilt inn for et veldig lavt budsjett, og senere plukket opp for kinolansering i USA.

Filmen bruker intens spenning og noen strategisk plasserte øyeblikk med innovative spesialeffekter, og er blant de skumleste skrekkfilmene fra det siste tiåret.

Med hans neste film, At the Devil’s Door fra 2014, demonstrerte han igjen en fantastisk evne for visuell historiefortelling og creepy spenning, og filmen bruker teknologi som et grøsserelement på en måte de færreste moderne skrekkfilmer får til.

The Prodigy er den første filmen til Nicholas McCarthy som han ikke har skrevet selv, og utvilsomt det største budsjettet han har hatt å jobbe med. Mens hans tidligere filmer har holdt mye tilbake og latt kameraarbeidet stå for det meste av spenningen for å spare penger, har han her fått en sterk historie og et budsjett til å vise alt han trenger.

Les også: 10 slasher-tips fra Streamingguiden

Den mest populære skrekkforfatteren

Manusforfatter Jeff Buhler står bak kult-favoritten The Midnight Meat Train med Bradley Cooper fra 2008, men det er først i år han har sitt virkelig store øyeblikk.

I tillegg til å stå bak Netflix-serien basert på Game of Thrones-forfatter George R.R. Martins kortroman Nightflyers, har han skrevet fire skrekkfilmer som kommer på kino i år. Han gir likevel uttrykk for at The Prodigy er et hjertebarn han har gledet seg til å se på det store lerretet.

«For fire år siden ble jeg sendt et manus til denne filmen,» sier McCarthy i et intervju med Entertainment Weekly. «Gjennom første halvdel tenkte jeg, "Wow, dette er en veldig interessant og skummel og skrudd versjon av ondt barn-sjangeren." Men så gikk manuset i en retning jeg ikke kunne tro. Det er det som fikk meg til å gå fra, "Her er en film som jeg tror kan være kul" til "Her er en film som må lages."»

Jackson Robert Scott i The Prodigy

Besatte barn

Filmen handler om forholdet mellom en mor og hennes sønn, som kan være besatt av en demon. Handlingen bringer fram bilder fra Exorsisten, Ondskapens hotell og The Omen, men filmen vrir historien i uventede retninger, og har mer fokus på spenning enn kraftige jumpscares.

For at en film som dette skal fungere, må vi kjenne oss igjen i hovedpersonen, den frustrerte moren som lurer på om gutten er besatt av en demon. Kjærligheten, frykten og forvirringen må ligge i magen til publikum for at vi skal være investert, og vi må være i tvil om gutten virkelig er besatt.

En grøsser trenger å balansere hårfint mellom å fortelle for mye, og å ikke gi publikum det de er ute etter. Dette har vært en utfordring siden sjangerfilmens morgen: The Wolf Man fra 1941 viser ikke monsteret sitt før de siste ti minuttene, og selv da var filmskaperne uenige — regissøren ville holde muligheten åpen for at hovedpersonen slett ikke var noe monster, men produsentene ville ha et monster på plakaten sin.

The Prodigy har både intens spenning og usikkerhet, noen få øyeblikk med grotesk skrekk og en historie med overraskende vendinger. Du kan se den på kino fra 22. februar — kjøp billetter her!

The Prodigy

Innlegget er sponset av Another World Entertainment