De beste filmene fra 2020

I fjor ble godt over hundre kinofilmer utsatt, og kinoene i Norge var stengt i flere måneder. Men ikke la deg lure til å tro at det ikke kom gode filmer i 2020!

Herman, Tove og Erlend fra Filmweb har samlet sine favoritter fra det siste året!

Hermans topp 3

1. Uncut Gems

Hvis du for ett år siden hadde fortalt meg at min min favorittfilm fra det kommende året skulle være en Adam Sandler-film, hadde jeg trodd 2020 kom til å bli et annerledes år. Og det ble det jo. Uncut Gems er en stressende og intens film om juveleren Howard, som tror han har gjort sitt livs kupp når han importerer en kjempestor edelsten fra Etiopia.

Sandler er nydelig som den eksentriske lurendreieren Howard, som vikler seg stadig lenger inn i et edderkoppnett av gamblinggjeld, utroskap og brutte løfter. Regien stod brødrene Josh og Benny Safdie for, som har klart å lage en ordentlig klam og hektisk film det formelig oser bagels, subway-rotter og andre typiske New York-ting av.

2. El hoyo (The Platform)

Film nummer to på min liste stikker også av med prisen for årets mest utilslørte samfunnskritikk. Dette er Spanias svar på Cube eller Snowpiercer, og handler om et enormt vertikalt fengsel der hver etasje rommer 2 fanger hver som alle er der av mer eller mindre rimelige årsaker.

Etasjene har et firkantet hull i gulvet, og én gang om dagen senker de mystiske bakmennene på toppen en platform fylt til randen med de lekreste retter ned hullet. Ingen vet nøyaktig hvor mange etasjer fengselet har, men la oss bare si det sånn at det ikke akkurat ligger i menneskenes natur å spare noen rester til de stakkarne som bokstavelig talt befinner seg nederst på næringskjeden.

Hver måned blir man flyttet til en ny vilkårlig etasje, og hvor i matkøen du ender opp kan avgjøre om du lever til å se neste etasjebytte. Denne filmen er full av "får deg til å tenke"-øyeblikk og karakterer med troverdige motivasjoner i ulike stadier av psykiske sammenbrudd.

3. Borat påfølgende kinofilm

Denne filmen er ikke like "very nice" som originalen, men jeg satt igjen med så mange inntrykk da filmen var over, så den måtte nesten bare med.

Sacha Baron Cohen er tilbake i rollen som den eneste kazakhstaneren du kjenner. Nok en gang reiser han til the US and A for å "make benefit for glorious nation of Kazakhstan", og nok en gang er han ukomfortabelt upassende og ekstremt uamerikansk. Som i disse tider kanskje er en bra ting, eller? Med seg på reisen har Borat med seg datteren sin Tutar, en rolle den ukjente bulgarske skuespilleren Maria Bakalova virkelig skinner i.

Borat, som må gå undercover takket være kjendisstatusen han fikk etter første film, tar oss med på en reise gjennom et splittet og turbulent USA i valgåret som var, og vi blir introdusert for et rikt spekter av helt ekte intetanende folk som endte opp med å gi meg tilbake bittelitt tro på mennesket tilbake igjen. Bortsett fra den scenen med tidligere New York-borgermester Rudy Guliani, da.

Toves topp 3

1. Portrett av en kvinne i flammer

Dette er en estetisk vakker fortelling om umulig kjærlighet mellom to kvinner i en tid der lesbisk kjærlighet var utenkelig, og begrepene feminisme og likestilling mellom kvinner og menn ennå ikke var påtenkt. Héloïse skal giftes bort til en mann i Milano som hun aldri har møtt, og familien vil sende et portrett av henne i forveien.

Som eneste mulige protest mot et arrangert ekteskap, nekter Héloïse å la seg avbilde. Kunstneren Marianne har fått i oppdrag å portrettere Héloïse i hemmelighet, og vi blir vitne til en gryende nærhet og kjærlighet mellom de to. Portrett av en kvinne i flammer er en nydelig, delikat, rørende og hjerteskjærende film.

*Portrett av en kvinne i flammer hadde kinopremiere 1. juledag 2019. Det rakk vi ikke å minne Tove på før hun tok juleferie.

2. 13 måneder

Denne filmen stjal raskt min oppmerksomhet, med den poetiske tittelen Ser du månen, Daniel. Filmen er basert på Puk Damsgårds bestselgende roman med samme navn. Filmtittelen ble sant nok endret til 13 måneder før den norske premieren, men filmen overgikk mine forventninger likevel. Filmen handler om den danske fotografen Daniel Rye som ble kidnappet av terrororganisasjonen IS og holdt fanget i 398 døgn.

Historien skildrer Daniels kamp for å overleve, og viser håp, styrke og vennskap blant medfanger. Vi får også kjenne på den krevende usikkerheten Daniels familie opplever hjemme i Danmark. Den intense frykten de opplever for kanskje aldri å få se sin sønn, bror og kjæreste igjen, er ikke noe annet enn smertelig.

3. Selvportrett

Etter å ha sett filmen, skrev jeg på Facebook "Er det en eneste film jeg vil anbefale å se i år, så er den denne - Selvportrett med Lene Marie Fossen. Regissert av Margreth Olin, Katja Høgset og Espen Wallin, med musikk av Susanne Sundfør."

Det var ganske bold ettersom jeg skrev dette 13. januar. Men selv på tampen av året, står Selvportrett fremdeles ut som en av de sterkeste filmene fra 2020. En fantastisk vakker, ærlig, rå og brutal film.

Erlends topp 3

1. Sjel

Sjel var en av de tre filmene jeg gledet meg mest til i 2020. Denne Pixar-filmen skulle ha Norgespremiere på kino 1. juledag, samme dag som Den største forbrytelsen. På grunn av COVID-19-situasjonen i USA valgte Disney å heller slippe filmen på sin nye strømmetjeneste Disney+.

Animasjonsfilmen handler om Joe, en ungdomsskolelærer som får sitt livs mulighet – han skal spille på en fancy jazzklubb med ett av sine største forbilder. Problemet er at Joe tilsynelatende dør før han rekker å komme seg til konserten. Joes sjel skal videre til livet etter døden, men ved en tabbe ender han opp i en verden full av sjeler som venter på en sjanse til å ta over en nyfødt menneskekropp.

En visuell tankevekker fra folka bak Innsiden ut, som nå får status som Pixars nest mest abstrakte film.

2. The Invisible Man

Denne skrekkfilmen bygger på den klassiske skrekkromanen med samme navn, men med en nydelig moderne vri. Cecilia (Elisabeth Moss fra The Handmaid's Tale) lykkes med å flykte fra sin voldelige og manipulerende samboer, tech-broen Adrian Griffin.

Hun starter et nytt liv i nye omgivelser, selv om hun lever i evig frykt for at Adrian skal finne henne. Så får hun beskjed om at ekskjæresten har tatt livet sitt, og etterlatt henne en betydelig pengesum i testamentet sitt.

Så bryter helvete løs. Hvem kan man stole på, hvor kan man gjemme seg og hva kan man gjøre, når fyren man flykter fra ikke kan sees av noen? Et sterkt manus, godt håndverk, slående skuespillerprestasjoner og enormt spenningsfylte scener

3. Little Women

Den nyeste filmatiseringen av Louisa May Alcotts klassiker fra 1868 har et sylskarpt manus, som fokuserer på kvinners rolle i samfunnet og økonomien, og viser de folkekjære karakterene fra boka i et helt nytt lys.

I kjølvannet av den amerikanske borgerkrigen bor Jo March i New York og forsøker å leve som forfatter, mens storesøster Meg gifter seg med en lærer, og lillesøsteren Amy reiser til paris for å studere kunst. Amy har et tilfeldig møte med Theodore, en barndomsforelskelse som fridde til Jo, men til slutt ble avvist. Når den fjerde søsteren, Beth, blir syk, samles hele familien igjen.

Ved å omstrukturere handlingsforløpet i boka og la de voksne skuespillerne ogå spille hovedpersonene som barn, har manusforfatter og regissør Greta Gerwig skapt en vidunderlig stemning, i tillegg til å gi en rungende stemme til den ofte misforståtte karakteren Amy March, nydelig spilt av Florence Pugh.

I likhet med Tove er jeg veldig begeistra for Portrett av en kvinne i flammer, som heller ikke jeg rakk å se før vi skrev topp 3-listene våre i 2019. I tillegg ble jeg truffet av den underfundige Netflix-dokumentaren Dick Johnson is Dead. Den norske holocaust-filmen Den største forbrytelsen gjorde også inntrykk på meg.