Ny norsk storfilm om Edward Munch: – Han blottstilte både seg selv og menneskesinnet

– Alle har et forhold til Munch og hans kunst, som er like aktuell fremdeles. Ja, kanskje mer – for mental helse står sterkere på dagsordenen i dag, sa regissør Henrik Martin Dahlsbakken under Filmvåren-presentasjonen nylig.

Overfor NTB utdyper Dahlsbakken at vi også har større aksept for mental helse enn i Edvard Munch sin levetid.

– Han blottstilte både seg selv og menneskesinnet, og var på mange måter forut for sin tid. Han klarte å se innover, på de dypeste plan, og formidlet dette gjennom kunsten sin. Det er stort, og i filmen forsøker vi å peke på hva som inspirerte ham og holdt liv i hans indre flamme.

Henrik Dahlsbakken har regissert "Munch".

Fire Edvard'er

"Munch", som har kinopremiere fredag, skildrer fire formative perioder i malerens liv som Dahlsbakken mener "er ukjent for de fleste som liker hans kunst".

Publikum møter den yngste Munch; "veldig søkende, veldig forelsket", ifølge skuespilleren som gestalter ham, Alfred Ekker Strande. Den eldste, og mest uventede, er Anne Krigsvoll som den nær 80 år gamle Munch, som prøver å berge bildene sine fra tyskerne under andre verdenskrig. Tanken på Krigsvoll dukket opp umiddelbart:

– Kjønn er ikke så relevant. Forståelsen hennes gjorde henne riktig, sier Dahlsbakken om valget. Også August Strindberg blir i filmen spilt av en kvinne – da hensatt til dagens Berlin. Der møter vi en Munch rett før han fyller 30, gestaltet av Mattis Herman Nyquist.

Men filmen går i svart-hvitt i perioden der Edvard Munch (45), spilt av Ola G. Furuseth, lar seg legge inn på klinikken til nervelegen Dr. Jacobson i København, der de ikke er ukjente med trøblete kunstnersjeler.

Sterke replikker

Nervelegen Dr. Jacobson, som Munch malte, kaller det "geniets uunnværlige nervøsitet" og trekker frem både Goethe og Kierkegaard – uten at den norske maleren lar seg begeistre: Munch svarer at han "ikke er like interessert i galskapen":

– Det er som en rovfugl har satt seg fast i mitt indre. Min sjel er som to ville fugler som sliter hver til sin kant.

Munch forteller at han "måtte til stupet, måtte se bunnen", når legen spør ham hvorfor han drakk nervene sine til filler. Og karakteriserer det som "sitt kall" i det vi i dag ville kalt samtaleterapien med Dr. Jacobson.

– Sterke replikker, men hvor mye vet vi om hva Munch egentlig sa – eller kan ha sagt?

– Veldig mange av hans brev og notater er bevart, og i senere tid blitt digitalisert. I tillegg har man ulike biografier og ikke minst kunstsamler Rolf Stenersen, som var en nær venn av Munch gjennom en årrekke. Bibliotekarene ved Munchmuseet har vært viktige ressurser, i tillegg til alle brevene som Munch skrev gjennom sin levetid, svarer regissør Dahlsbakken.

Anne Krigsvold i rollen som en eldre Edward Munch.

Munch inn i vår tid

I perioden som skildres forut for innleggelsen har Munch har akkurat fått sin utstilling i Berlin vraket fordi bildene er "for enkle" og har tegn på "tegn på et fordervet sinn".

Rett etterpå samles "gruppen", som Vigeland-karakteren (Nader Khademi) kaller kunstnergjengen som omfatter også Strindberg (Lisa Carlehed), Obstfelder (Arthur Berning) og Dagny Juel (Ida Elise Broch). Her har Dahlsbakken lagt handlingen til vår tid – med en Munch som tar taxi, har mobiltelefon og går på rave om kvelden.

– Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke ønsket å lage et tradisjonelt biografisk drama. Munch fortjener noe annet, noe med mer vågemot i bunn, som klarer å forene det klassiske med det eksperimentelle, sier regissøren om sitt tidsreisegrep:

– I en av de fire periodene vi følger Munch, iscenesetter vi derfor Edvard i nåtidens Berlin. Handlingen tar utgangspunkt i faktiske hendelser fra 1892, men bruker altså 2022 som bakteppe. Jeg tror også dette bidrar til å tilgjengeliggjøre Munch for et moderne publikum, ved at vi også får oppleve han i vår samtid. Munch er for meg tidløs som både kunstner og menneske.

Reproduserte 60 malerier

Munchmuseet har vært inne i bildet når det gjaldt å lage filmen, noe Dahlsbakken spøkefullt har sagt "var som å få bestått".

– Munch-museet har vært en svært viktig samarbeidspartner, både i forhold til research og tilgang på arkivene, men også i forhold til reproduksjon av verkene hans. Vi har reprodusert over 60 malerier på lerret i faktisk størrelse, på bakgrunn av avfotograferinger gjort av museet. Munch er blitt offentlig eie, nå som det er gått over 70 år siden hans død.

Henrik Martin Dahlsbakkens nye film har kinopremiere 27. januar og er i storparten skutt på 35 mm og "først og fremst en kinoopplevelse", sier han til NTB.

Men etter hvert blir den også tilgjengelig på strømmetjenesten Viaplay, noe filmskaperen ønsker velkommen.

– Jeg er veldig glad for at vi tilgjengeliggjør filmen for et stort publikum i en rekke land. Det gjør at flere blir kjent med Edvard Munch og kunsten hans, og får en større forståelse for han både som menneske og kunstner.

"Munch" har kinopremiere fredag 27. januar - billetter finner du her