Sam Neill er død – "Jurassic Park"-stjerna ble 78 år gammel

Sam Neill døde i Sydney i Australia, mandag 13. juli. Familien kunngjorde dødsfallet gjennom hans offisielle Instagram-konto og beskrev tapet som "brått og uventet". Dødsårsaken er ikke kjent, og 78-åringen ble kreftfri denne våren, fire år etter blodkreft-diagnosen han fikk i 2022.

Neill var omgitt av familien da han døde, og de pårørende takker de ansatte ved St Vincent’s Private Hospital for omsorgen han hadde fått, og ber om ro mens familien forsøker å håndtere tapet.

– Sam var omgitt av familien og gikk bort med den verdigheten som kjennetegnet hele livet hans.

En helt, legende og nær venn

Venner, kolleger og politiske ledere i Australia og New Zealand hyller skuespilleren.

Skuespiller Toni Collette spilte mot Neill i Dirty Deeds og A Long Way Down. Hun omtaler han som en helt, en legende og en nær venn, og skriver at han allerede er dypt savnet.

Phillip Noyce, som regisserte Neill og Nicole Kidman i thrilleren Dead Calm (lansert i Norge som "Terror ombord"), trekker fram hvordan skuespilleren oppførte seg på og utenfor filmsettet: "Sam var kanskje den mest gentleman-aktige skuespilleren jeg møtte. Sindig og oppriktig i en bransje full av ville egoer." Kidman selv omtaler han som en venn for livet og "en av de store".

Den australske skuespilleren Magda Szubanski var en nær venn av Neill, og har selv vært gjennom kreftbehandling. Hun omtaler han som et talentfullt, varmt, elegant og tørrvittig menneske, og skriver:

Richard E. Grant kjente skuespilleren i rundt 30 år før de spilte sammen i Palm Beach i 2019. "En offiser og en gentleman i ordets sanneste betydning", skriver han, og forteller at Neill "veiledet og hjalp meg gjennom en svært vanskelig tid i livet".

Colin Trevorrow, som regisserte Neill i Jurassic World: Dominion, omtaler han som "en dypt sjelelig og vakker mann", og skriver at Neill ga resten av produksjonen styrke under en krevende innspilling.

The Boys-stjerna Karl Urban omtaler han som en nasjonalskatt, en inspirasjon for skuespillerne som fulgte i fotsporene hans og en mann som ga mye til både New Zealand og resten av verden.

New Zealands statsminister Christopher Luxon trekker fram Neills betydning for landets filmhistorie.

En skuespiller som aldri oppførte seg som en stjerne

Neill spilte ofte menn med kontroll på utsiden og full storm på innsiden, men kollegene beskrev et menneske som ikke hadde behov for å markere status. Han snakket selv om karrieren som om han hadde snublet inn i den og fremdeles ventet på at noen skulle oppdage tabben.

Neill ble født som Nigel John Dermot Neill i Nord-Irland i 1947 og flyttet til New Zealand som sjuåring. Han stammet som barn, og har fortalt at scenen ble et av de første stedene der ordene plutselig kom uten kamp.

Når han ikke var på filmsett, dro han som regel hjem til Two Paddocks, vingården hans i Central Otago på New Zealand. Der produserte han Pinot Noir, plantet trær og ga gårdsdyrene navn etter venner og kolleger. Blant annet oppkalte han en høne etter Laura Dern, og han hadde kua Helena Bonhan Carter.

Sam Neill etterlater seg fire barn og åtte barnebarn. Det inkluderer Andrew, sønnen han fikk i begynnelsen av 20-årene, og som ble adoptert bort som spedbarn. Far og sønn ble gjenforent i 1994, omtrent 25 år senere, og Neill regnet siden Andrew blant sine fire barn. De øvrige er Tim, som han fikk med skuespilleren Lisa Harrow, Elena, datteren hans med sminkør Noriko Watanabe, og Maiko, Watanabes datter fra et tidligere forhold, som han adopterte.

Neill var opptatt av naturvern, arbeidet for beskyttelse av havområder og engasjerte seg mot gruveprosjekter han mente kunne ødelegge landskapet rundt hjemmet hans. Etter dødsfallet kalte New Zealands naturverndepartement han en kompromissløs forkjemper for landets natur, arter og unike landskap.

Fikk eksperimentell behandling for aggressiv blodkreft

Våren 2022, mens han promoterte Jurassic World: Dominion, merket skuespilleren hovne kjertler i halsen. De ble undersøkt, og han fikk diagnosen angioimmunoblastisk T-cellelymfom, en sjelden og aggressiv form for blodkreft.

Sykdommen hadde nådd tredje stadium. Neill begynte med cellegift, og behandlingen gjorde det mulig for han å fortsette å jobbe, men han la aldri skjul på at den var brutal. Han mistet håret og skjegget og ble fysisk svekket.

Neill fortalte gjentatte ganger at han elsket å være på filmsett, og følelsen av å ha en jobb han faktisk kunne gjennomføre.

I selvbiografien, som ble skrevet mens han var under behandling og utgitt i 2023, skrev Neill at han ikke var redd for selve døden. Derimot ville det irritere han å dø, fordi han gjerne ville hatt ti eller tjue år til.

Da cellegiftbehandlingen senere mistet effekten, deltok Neill i en australsk klinisk studie med CAR-T-celleterapi. I denne behandlingen hentes immunceller ut av pasientens kropp, endres slik at de kan kjenne igjen kreftcellene og føres tilbake for å angripe sykdommen.

I april 2026 fortalte Neill at en ny skanning ikke viste kreft i kroppen. Han brukte oppmerksomheten til å kjempe for at CAR-T-behandling skulle bli tilgjengelig for flere blodkreftpasienter i Australia og New Zealand.

"Dette er ikke et mirakel. Det er vitenskap på sitt beste", skrev han etter den positive beskjeden.

Overraskende valg til Jurassic Park

På starten av nittitallet var ikke Sam Neill et opplagt valg som hovedperson i en av filmhistoriens største blockbustere. Steven Spielberg hadde blant annet tilbudt rollen som paleontologen Alan Grant til Harrison Ford, som takket nei, og regissøren har senere innrømmet at avslaget knuste han litt. Tim Robbins og William Hurt, Richard Dreyfuss og Kurt Russell ble også vurdert til rollen.

Neill var ikke et "navn", selv om han hadde gjort seg bemerka i australske dramaer, europeisk kunstfilm og thrillere, og ble tilbudt rollen bare noen uker før innspillingen. I selvbiografien "Did I Ever Tell You This?" beskrev han usikkerheten før Jurassic Park: "Hvorfor meg? Jeg er da ingen actionhelt."

Han tolket Grant som en ganske vanlig mann i en sjuk situasjon, og sto stødig i sentrum mens resten av gjengen fikk show-off-rollene. Neill vendte tilbake i Jurassic Park III i 2001 og ble gjenforent med Laura Dern og Jeff Goldblum i Jurassic World: Dominion 21 år senere.

50 år med film- og serieroller

Neills gjennombrudd som filskuespiller kom med Sleeping Dogs i 1977, og kort tid senere spilte han mot Judy Davis i det romantiske dramaet My Brilliant Career. I 1981 kastet han seg inn i Andrzej Żuławskis Possession, som i dag har fått status som en av de mest særegne og beste skrekkfilmene fra åttitallet.

I Et skrik i mørket fra 1988 (på engelsk "A Cry in the Dark" eller "Evil Angels") spilte han mannen til Meryl Streep, i den sanne historien om paret som ble mistenkt etter at datteren deres forsvant ved Uluru, til tross for at familien hevdet hun var tatt av en dingo. Streep fikk de mest ikoniske replikkene i filmen, mens Neill sto på siden og forsøkte å holde tro, familie og virkelighetsforståelsen samlet.

I Jakten på Rød Oktober (1990) hadde Neill en minneverdig rolle som den sovjetiske offiseren Vasilij Borodin, og 1993 ble det store året: Samtidig som han løp fra dinosaurer i Jurassic Park, spilte han Alisdair Stewart i Jane Campions Oscar-vinner The Piano. Stewart er mannen som gifter seg med Holly Hunters Ada og gradvis forsøker å kontrollere både henne, eiendelene hennes og musikken hennes.

Han fulgte opp suksessen med flere sjangerfilmer: John Carpenters undervurderte In the Mouth of Madness følger Neill i rollen som en forsikringsetterforsker som prøver å finne en forsvunnet skrekkforfatter, og oppdager at grensene mellom fiksjon og virkelighet har begynt å rakne. I Event Horizon spiller han forskeren bak et romskip som tilsynelatende har vært innom helvete, og han hadde tittelrollen i miniserien Merlin fra 1998, som førte til Emmy- og Golden Globe-nominasjoner.

Han hadde også hovedrollen i den australske komedien The Dish, kjent som "Parabolen" på norsk, som handler om forskerne ved Parkes-observatoriet, som bidro til å formidle TV-bildene fra månelandingen i 1969.

En av hans mest elskede roller seint i karrieren var Hec i Taika Waititis Hunt for the Wilderpeople, en mutt mann fra den newzealandske landsbygda som motvillig må ta ansvar for fosterbarnet Ricky Baker.

Han dukket også opp som den hensynsløse politimannen Chester Campbell i Peaky Blinders, som tennislegenden Stan Delaney i familiedramaet Apples Never Fall og i Apples storslåtte sci-fi-serie Invasion – der markedsføringen solgte Sam Neill som hovedpersonen i serien, før karakteren ble drept i den første episoden.

I den kritikerroste Netflix-serien Untamed spiller Neill sjefen for parkvaktene i Yosemite, og fungerer først som en mentor for etterforskeren Kyle Turner, spilt av Eric Bana. Etter hvert viser det seg at han også er knyttet til mysteriet serien forsøker å løse.

Kanskje den største serierollen mot slutten av karrieren var forsvarsadvokaten Brett Colby i det australske rettsdramaet The Twelve. I hjemlandet har serien vart i tre sesonger, og for et par uker siden fikk The Twelve norsk premiere på TV 2 Play.

Vi vet også om to andre kommende filmroller skuespilleren rakk å spille inn før han døde. Han har en ukjent rolle i Godzilla x Kong: Supernova, som kommer til neste år, og han er faren til Daisy Ridleys hovedrolle i den romantiske komedien The Last Resort. Vi vet foreløpig ikke når den får premiere i Norge.