
Historien innenfra: Sånn ble "Norges vei tilbake" Netflix-dokumentar
Når VM er i gang denne uka, passer det ganske perfekt at Norges vei tilbake ligger på Netflix nå. Vi møtte folka bak serien på Ullevaal stadion for å høre hvordan man fanger norsk fotballdrøm på film.
Etter en kvalik som fikk hele Norge til å dra fram landslagsdrakta igjen, kommer Netflix-dokumentaren Norges vei tilbake. Serien følger herrelandslaget fra innsiden, med Ståle Solbakken, Martin Ødegaard, Erling Braut Haaland, Alexander Sørloth og Antonio Nusa midt i VM-drømmen.
Filmweb møtte regissør Emil Trier og produsent Vidar Lien Amundsen på Ullevaal stadion for å snakke om serien.
Ville filme fotball på en annen måte
Ifølge Emil var det Norges Fotballforbund som la premisset for serien.
– Vi kunne komme nært, og få lov til å ha med våre kameraer inn og filme fotball på en litt annen måte.
Vidar forteller at muligheten dukket opp rett før kvalifiseringen startet. De begynte å gjøre opptak, for å se hva det kunne bli – akkurat da begynte Norge også å gjøre det veldig, veldig bra.

"For et år siden var vi her og filmet, ikke sant? Det pøsregner, og så møter Norge Italia og spiller en fantastisk kamp", mimrer Emil.
Med anamorfe linser, slow motion og kameraer tett på spillerne, var målet å lage noe som ikke bare forklarer hva som skjedde, men lar publikum kjenne på hvordan det var å være der.

Fra motgang til full landslagshype
Første episode går tett på Ståle Solbakken, landslagssjefen som endelig fikk det til å løsne, på siste forsøk.
"Han har jo vært landslagstrener en stund, og så har det gått dårlig. Det har ikke gått veien, og så endelig går det veien", sier Trier.
Og nettopp fordi Norge plutselig vant alt, måtte dokumentaren lete etter dramaet et annet sted.
"Det går så bra at det nesten ikke er noe dynamikk, ikke sant – da er det viktig å dykke ned i fortiden og prøve å finne ut hvordan den reisen var for å komme hit."

En hel generasjon nordmenn har vokst opp uten å se Norge i VM. Når det først skjer igjen, er selve kvaliken en folkefest.
I tillegg til Ståle og spillerne får vi høre flere stemmer i Norges vei tilbake – og de kommer selvfølgelig ikke utenom Egil "Drillo" Olsen.
"Drillo er jo et ikon, og fantastisk", sier Trier. Når vi spør hvordan det er å intervjue fotballprofessoren, smiler han. "Man behøver jo ikke å stille noen spørsmål til Drillo. Han forteller det han har lyst til å fortelle, og det er ofte veldig, veldig bra."

Jonas Gahr Støre gjør Netflix-debut
Også Jonas Gahr Støre dukker opp i serien, og blir intervjuet som fotballfan. Denne vinteren oppstod det en bittelite konflikt mellom statsministeren og Emils bror, Affeksjonsverdi-regissør Joachim Trier, etter at Jonas utropte at "fotball er viktigere enn film" – midt i et historisk norsk Oscar-løp og en tung tid for film- og kulturbransjen. Joachim svarte med en kritisk SMS, og Støre har ikke beklaget uttalelsen, men da Affeksjonsverdi senere vant Oscar, kom han i det minste med en liten justering: "Akkurat i dag er film viktigere enn fotball".
Hjalp dette, eller gjorde det det vanskeligere, å få Støre med i dokumentaren?
"Det vet jeg ikke. Vi har ikke diskutert det i det hele tatt", sier Emil forsiktig. "Det var veldig gøy å ha Jonas Gahr Støre innom. Gøy at han er fotballentusiast."
I serien blir Støre en slags representant for det norske folk, og forteller om sin egen fotballinteresse, som ble litt svekket i den 28 år lange tørkeperioden – og om å finne tilbake til den.
"Jeg synes han er helt perfekt", forteller Emil. "Han kommer med akkurat det vi trenger."

Frir til norske fotballidioter
Norge er best i verden i mye. Ski, sjakk, håndball, friidrett. Men det er fortsatt noe helt eget med herrefotball. Ingen annen idrett får nasjonen til å miste hodet på helt samme måte.
Likevel er Norges vei tilbake ikke bare laget for oss som har levd med landslagsnedturene i kroppen siden forrige årtusen.
"Vi har litt to tanker i hodet samtidig her, sier produsent Vidar.
"Vi prøver jo både å fri til de som er sportsinteresserte fotballidioter i Norge, samtidig som vi prøver å fortelle en historie som kan sees i India, eller av nordmenn som ikke kjenner historien i det hele tatt.
"Det er jo mye oppmerksomhet rundt disse superspillerne akkurat nå", påpeker Emil. "Så å få fortelle den nære historien innenfra, fra et norsk perspektiv, håper vi gir en sånn universell klang."

Inspirert av Michael Jordan-dokumentar
Siden Filmweb tross alt er Filmweb, måtte vi spørre: Finnes det noen filmentusiaster på det norske fotballandslaget?
Svaret er... tja. Vidar forteller at Ståle Solbakken en gang ga spillerne valget mellom å se Alt for Norge, dokumentaren om Drillo og landslaget på nittitallet, eller den nye Top Gun-filmen.
"Da valgte de fleste av spillergruppa å se Top Gun", sier han. "Så man kan kanskje tolke det dit hen at de er interessert i god klassisk film?"

Som inspirasjon til Norges vei tilbake så Emil og Vidar blant annet til sportsdokumentarer som The Last Dance, Asif Kapadias Diego Maradona og Netflix-serien Last Chance U. Trier beskriver The Last Dance som genialt klippet og sier serien har "utrolig bra dramaturgi", mens Amundsen trekker fram Last Chance U for måten den fanger forholdet mellom drømmer og virkelighet.
Når Norge nå går inn i sommerens VM som en aldri så liten "dark horse", har både spillerne og nasjonen noe å bevise.