I etterkrigstiden ble det fokusert kraftig på husmorens yrke og kjøkkenet som arbeidsplass. Husmorarbeidet ble løftet opp på samme nivå som annet fagarbeid, og utviklingen av tekniske nyvinninger for det moderne kjøkkenet ble ansett som samfunnstjenelig. Hus-og-hjem-eksperter satte opp storstilte regnestykker for å bevise at kjøkkenet var nasjonalhusholdningens største arbeidsplass. Skapplass, benkehøyder og husmorens vandring mellom de ulike arbeidsstasjonene på kjøkkenet ble avgjørende størrelser i jakten på idealkjøkkenet, og man fant ut at gevinsten ved å legge kjøkkenets arbeidsstasjoner etter hverandre, etter mønster fra samlebånd i amerikanske fabrikker, ga enorme gevinster. Eller som det også het i en norsk kjøkkenannonse fra 50-tallet; istedet for at husmoren skal behøve å gå en distanse tilsvarende Norge/Kongo i løpet av ett års matlaging, bør hun nå ikke gå lenger enn til Nord-Italia for å få maten på bordet. Interessen for den nye kjøkkenvitenskapen var enorm; når to komplette modellkjøkken i 1953 ble plassert på et utstillingstog som stoppet på 66 steder i Norge, kom en kvart million mennesker for å se på. Etter en grundig kartlegging av den svenske husmorens adferd på kjøkkenet er forskerne på Hemmens Forskningsinstitut (HFI) i Stockholm modne for å blikke utover sine egne geografiske og kjønnsrollebestemte grenser. På begynnelsen av 50-tallet sender de 12 av sine beste feltobservatører over kjølen til den vesle bygda Landstad i Norge, med sitt overskudd av ugifte menn, der de skal studere enslige menns kjøkkenrutiner. Undersøkelsen skal strekke seg over 6 uker, fra november og fram til lille julaften. For best mulig å kunne dekke døgnets 24 timer vil de svenske observatørene bo i hver sin campingvogn utenfor sine respektive husstander. Det er viktig at de kan komme og gå som de vil og må under ingen omstendighet snakkes til eller inkluderes i kjøkkenets gjøremål og rutiner. Det vil skade undersøkelsens vitenskapelige grunnlag. I troen på at undersøkelsen vil sette Landstad på kartet har ordføreren oppfordret bygdas ungkarer til å delta. Mange har sagt ja, men i ettertid har enkelte angret seg dypt og inderlig... Om regissøren: Bent Hamer, f. 1956 Norge Regissør, produsent og manusforfatter begynte sin karriere med kortfilmene Søndagsmiddag (1991) og Applaus (1994). Fulgte opp med den kritikerroste langfilmen Eggs i 1995, En dag til i solen (1998) før arbeidet med hans tredje film, Salmer fra kjøkkenet, ble ferdigstilt i 2002. Gode omtaler i pressen: 6 "Norsk komedie i storform" - Per Haddal, Aftenposten 6 "En rørende og underfundig hymne til vennskap og til livet" - Astrid Kolbjørnsen, Bergens Tidende 5 "Sjarmerende, lavmælt og underfundig om ensomhet og vennskap" - Eirik Alver, Dagbladet "Vakkert om venskap" - Mode Steinkjer, Dagsavisen