Katharina Blums tapte ære

Da jeg var sånn cirka 14 år følte jeg intenst med Angela Winklers Katarina Blum, som forelsker seg i en såkalt terrorist og hardnakket nekter å la seg og sine følelser defineres av makten og mennene. Jeg husker den uendelige fryden jeg følte når hun endelig skyter den j.... (hvem skal jeg ikke avsløre her). Når jeg nylig så filmen igjen så jeg først og fremst en ganske grov karrikatur av etterkrigs Tyskland og de alliansene som skapte det tyske wirtschaftswunderet.

Lene Berg