Speil
Anmeldelser fra publikum
Laster...
SPEIL er langt på vei en selvbiografisk film - en intensiv ferd gjennom regissørens (indre) liv. Hvert bilde har en betydning som gir filmen en stor rikdom, men gjør den også vanskelig tilgjengelig. Den er et kunstverk som krever mye - men som også gir mye tilbake. I Sovjet ble filmen vurdert som så "smal" at den nesten ikke fikk oppsetning og lansering - og det tok seks år før den ble sluppet utenlands.
Speil er i følge regissøren selv hans mest vågale og åpent selvbiografiske film. Alle episodene i filmen er hentet fra hans eget liv. Filmen går gjerne for å være vanskelig, men som vanlig når det gjelder Tarkovskij, bør den ikke møtes med vanlige forventninger om rasjonell forståelse, den bør oppleves med følelsene snarere enn med intellektet. Isåfall vanker det en unik og helt annerledes filmopplevelse.
Alexei, en døende mann i 40-årene, minnes sin fortid - sin barndom, sin mor, krigen, viktige menneskelige møter og personlige øyeblikk. Opplevelser av kunst, død, frykt, lykke.
De personlige minnene blandes med historisk arkivmateriale, hvorigjennom SPEIL også blir en refleksjon over det russiske samfunnet og dets historie.