The Wicker Man

Historien om politimannen som blir sendt til den avsidesliggende øya Summerisle utenfor skotskekysten for å etterforske anonyme meldinger om en savnet pike, blir i regissør Robin Hardys hender en reise inn i et helt eget univers - hvor fastlandets lover og religion må vike for noe som er mye eldre. Her er ingenting helt hva det gir seg ut for?
Edward Woodward spiller den forknytte politimannen og Britt Ekland gjør en minneverdig rolle som frivol pubvertinne, men det er naturligvis Christopher Lee som er stjernen her. Han var selv med på å utvikle rollen som Lord Summerisle i filmens pre-produksjonsfase, og han regnet den også som sin største prestasjon.
Nevnes må også filmens fotograf, Harry Waxman. Han var ikke Hardys førstevalg, men produsentene insisterte på å bruke ham. Hans lange erfaring, særlig når det gjaldt å filme utenfor studio, viste seg å bli ekstremt viktig for filmens utseende. Vi ser det spesielt i filmens sluttscene, hvor en storm i anløp gjorde at man kun hadde et forsøk og meget begrenset med tid. Dette er blitt en av filmhistoriens ikoniske scener og ga fansen et mål å valfarte til.
Musikken er et eget kapittel, løst basert som den er på eldgamle britiske tradisjoner, men aktivt bearbeidet av komponist Paul Giovanni i samarbeid med musiker Gary Carpenter. Hvor mye av de hedenske røttene som egentlig har overlevd i folkemusikken, barnesangene og lekene, trer tydelig frem satt i en slik sammenheng som The Wicker Man.
Produksjonsselskap British Lion hadde skiftet eiere mens filmen ble klippet og de nye herrene på toppen hatet The Wicker Man. En meget begrenset lansering i Storbritannia gjorde at den forsvant like fort som den kom, men i USA fikk den litt bedre vilkår og langsomt vokste filmens kultstatus. Mye mystikk rundt filmen gjorde også sitt, fra den legendariske 102 minutter lange originalversjonen som aldri ble lansert, til filmens negativer som ble kastet like etter lanseringen. Heldigvis har en kopi av den lange versjonen overlevd i Roger Cormans arkiver - han hadde opprinnelig vurdert den for distribusjon. Denne er nå blitt restaurert, og vi kan her presentere det nærmeste vi kommer regissør Hardy og manusforfatter Anthony Schaffers originale visjon.