En lady i Paris

Terningkast 5 fra Fædrelandsvennen, som bl.a skriver:
"..filmen har et sitrende nærvær og en intensitet som en glødeovn".
"Det kammerspillet som utspiller seg mellom de to er sterkt og sært fengslende. Spillet av styrke og svakhet, av behjelpelighet og avhengighet, av trøst, medynk og varme, er skildret i meget rolige og poengterte bilder, inngnidd med en fin temperatur og en sympatisk klokskap."
"Som et musikkstykke for cello og piano, begavet spilt!"

--

Dagbladet sier: "En lady i Paris er et lavmælt kammerdrama om å bli eldre, men fortsatt lengte etter kjærlighet".

--

Avisa Nordland er begeistret, og skriver bla.: "
Gammel kjærlighetssorg ruster aldri.

En film om en gammel, kåt heks - ja kanskje. Men først og fremst en historie om at "gammel kjærlighet ruster aldri" også gjelder gammel kjærlighetssorg. Den kan lett bli sittende fast helt til støvets år.

Igjen en god, europeisk samproduksjon om eldre menneskers følelsesliv, slik som "Amour". Men ikke så mesterlig."

--

Stavanger Aftenblad er også rimelig fornøyde og sier:
"I serien av filmer om eldre mennesker som leter etter ny mening de siste årene av livet, har denne estisk-franske filmen en annerledes vri. Det holder et godt stykke på vei, men blir likevel litt for tynt til å berge toppkarakter.

Det likandes med "En lady i Paris" er det uforutsigbare. Storyen følger ikke hollywood-oppskriften som i filmen om aldrende operasangere på fasjonabelt gamlehjem (Kvartetten), eller pensjonister som søker lykken i et indisk hotell (The Best Exotic Marigold Hotel).

Laine Mägi gjør en nydelig rolle som den beskjedne, tenksomme hjemmehjelpen, men manuset kunne bygd ut rollen hennes mer. Imponerende er det at Frida levendegjøres av 85 år gamle Jeanne Moreau i det som blir hennes 141. film. Hun er blant annet berømt for å ha spilt kvinnen med to elskere (Jules et Jim), sexy partner med Brigitte Bardot (Viva Maria!) og et vell andre 1950- og 60-filmer. Dermed blir det også et morsomt poeng at damen hun nå framstiller, har et frodig kjærlighetsliv bak seg."

--

Cinema skriver:"
En lady i Paris er først og fremst Jeanne Moreaus film. Det er hun som bærer hele filmen i rollen som Frida.

Den middelaldrende estiske kvinnen Anne får tilbud om en post som hushjelp hos Frida - en eldre, velstående kvinne som emigrerte fra Estland til Paris for en menneskealder siden. Møtet med Frida blir ikke spesielt hjertelig. Frida har på sine gamle dager utviklet seg til å bli en gammel, rik grinebiter hvis største fornøyelse er å bli kvitt hushjelpene som hennes tidligere og mye yngre elsker, Stephane, skaffer henne. Han føler fremdeles forpliktelse ovenfor henne. For å kunne leve sitt liv og drive kafeen han har fått av Frida, er Stephane avhengig av at Anne blir og holder ut med Frida. For Anne, som har forlatt sin alkoholiserte ektemann i Estland, blir ikke det nye livet i Paris helt som forventet.

En lady i Paris er først og fremst Jeanne Moreaus film. Det er hun som bærer hele filmen i rollen som Frida - den gamle kvinnen som nekter å akseptere hjelp, og som tilbringer mesteparten av livet sitt i leiligheten.

..Det er Jeanne Moreau som gjør En lady i Paris til en severdig film. Vi tror på hennes tyranniske og bitre gamle dame. Etter hvert utvikler det seg et spesielt vennskap mellom disse to vidt forskjellige menneskene - litt som i den franske filmen De urørlige som var fjorårets og tidenes største kinosuksess."

--

NRK Filmpolitiet sier i sin 4-anmeldelse bl.a.:

"Filmlegenden Jeanne Moreau er fremdeles verdt å oppleve.
Hovedpersonen som entrer en gammel grinebiters liv, og får vedkommende til å blomstre, er en hyppig fortalt historie.

Slikt sett er ikke En lady i Paris spesielt original. Men den gir oss et gjensyn med legendariske Jeanne Moreau (De elskende, To menn og en kvinne) i en av hovedrollene, og historien har en interessant bakgrunn i estisk immigrasjon i Frankrike.

De innledende scenene viser kontrastene i en ganske grå estisk kvinnes møte med en fargerik parisisk dame. De kommer kanskje fra samme bakgrunn, men Frida har for lengst forkastet sin estiske kultur og adoptert den kontinentale livsførselen, på godt og vondt.

Hennes utsvevende fortid er noe av årsaken til hennes nåværende eremitt-tilværelse, og vi ser i filmens mest interessante scene hvordan hun har kommet på kant med andre estlendere i Paris. Men møtet med vennligsinnede Anne, gjør at hun gradvis åpner seg.

Samtidig er det interessant å se hvordan Anne også blomstrer i møte med Frida, som gir henne nye impulser gjennom sine tanker, vaner og - ikke minst - garderobe!

Regissør og manusforfatter Ilmar Raag har laget en film med et godt anslag og en interessant utvikling."

--

Aftenposten skriver bl.a: "Denne skuespilleren jobber jevnt og trutt selv om hun nå er i midten av 80-årene, og hun har fremdeles utstråling sterk nok til å løfte en scene. Rollen som Frida rommer også et mørkt og depressivt element, slik at Moreau får anledning til å spille ut et visst register. Heller ikke hennes estiske motspiller Laine Mägi gjør noen dårlig figur."

--

Adresseavisen skriver bl.a: "55 år etter sitt gjennombrudd er 85 år gamle Moreau et syn i rollen som falmende femme fatale, fortvilet over å miste grepet på yngre elskere. Kulturkollisjon mellom et gudsord fra Estland og en diva i Paris gir sårt, menneskelig drama. Skuespillerne, leiligheten og en cafe er viktigste ramme for en film som er best på de små flatene."

--

Dagsavisen er (ikke overraskende) bare måtelig begeistret, men sier likevel bl.a:
"Heldigvis er filmen totalt fokusert på legendariske Jeanne Moreau, som i en alder av 85 år fortsatt er litt av en kinaputt.

Hun bærer med seg 65 års erfaring som en av Frankrikes mest ikoniske skuespillerinner, og denne nasjonalskatten har ikke mistet mye av gløden på eldre dager. Med Moreaus fortid som forførende sexsymbol er det lett å se hennes Frida som en tragisk skikkelse; en kvinne fortsatt full av lengsel og begjær, fanget i en gammel kropp ingen lenger vil ha."

--

Og Natt&Dags anmelder har i det minste vett nok til å avslutte med bl.a. følgende, i sin ellers negative anm:

" Nå føles det betimelig å innrømme at undertegnede ikke er helt i kjernemålgruppa for denne utpreget frankofile turistguiden av en film. Avslutningsvis bør det derfor nevnes at det nok er fullt mulig å nyte filmen, nær sagt "for de den måtte angå". En Lady i Paris er nemlig en godt castet og velspilt affære, der spesielt Laine Mägi imponerer med sin dempede tolkning av estiske Anne. Og rett skal være rett: Relasjonen mellom Frida og Stepháne er tidvis interessevekkende."

--

Anne leaves Estonia to come to Paris as a caretaker for Frida, an elderly Estonian lady who emigrated to France long ago. Anne soon realizes that she is not wanted. All Frida wants from life is the attention of Stéphane, her younger former lover. Stéphane, however, is desperate for Anne to stay and look after Frida, even against the old lady's will. In this conflict of strangers, Anne will find her own way…