A.I.: Artificial Intelligence

I fremtiden er det mangel på naturlige ressurser, men teknologien har kompensert. Intelligente roboter har fått innpass i samfunnet. Nå er det utviklet en robot som kan vise følelser. Men vil mennesker godta at grensen mellom ekte og uekte blir borte?

Polene har smeltet, verdensbyene er oversvømt og ressursene på kloden er begrenset. Derimot har teknologien blitt så avansert at mennesker ikke lenger er avhengig av det naturen gir.

Alt kan skapes. Avanserte roboter er blitt et naturlig innslag i samfunnet. De kan gjøre alt - unntatt å vise følelser. Nå er professor Hobby og hans forskerteam i ferd med å skape en robot som også kan lære å elske.

Ekteparet Swinton har en sønn som ligger i koma. De mister etter hvert håpet om at gutten kan komme til bevissthet igjen, og sier ja til å ta imot David, roboten som forskerne håper kan minske savnet for barnløse par.

Monica Swinton forsøker, men klarer ikke å vise David ubetinget kjærlighet. Når sønnen Martin våkner opp av koma, blir det enda mer klart: David passer ikke inn. Monica tar en drastisk avgjørelse som fører David ut på en farlig ferd. Han har bare ett ønske: Å bli et ekte menneske mamma kan elske...


Fra Kubrick til Spielberg
"A.I." er noe så sjeldent som en film skapt av to berømte regissører. Og en av dem fikk aldri se filmen ferdig. Genierklærte og omstridte Stanley Kubrick var i årevis besatt av å realisere fremtidsvisjonen om David, roboten som ønsker å bli et menneske.

Kilden til "A.I." er novellen "Super-Toys Last All Summer Long", skrevet av Brian Aldiss og trykt første gang i magasinet Harper's Bazaar i 1969. Etter mer enn ti år sikret Kubrick seg rettighetene til historien og brukte de neste 20 årene til å omskape den til "A.I.".

Han satt på gjerdet og fulgte med i utviklingen innen spesialeffekter, et avgjørende element for å realisere Kubricks visjon i tråd med hans krav til troverdighet og perfeksjon. Han diskuterte ofte prosjektet med Steven Spielberg. De to hadde blitt venner da Spielberg var i England for å filme deler av sitt første Indiana Jones-eventyr.

Under en av de lange telefonsamtalene mellom de to, sa Kubrick plutselig: "Du vet, det er egentlig du som bør regissere 'A.I'." En forfjamset Spielberg spurte naturlig nok hvorfor Kubrick ville gi fra seg hjertebarnet. Mannen med så mange svartsynte filmer bak seg, svarte: "Jeg tror denne filmen er nærmere din sensibilitet enn min."

Av diverse årsaker begynte Kubrick arbeidet med "Eyes Wide Shut" før "A.I.", men han rakk ikke å gjøre ferdig dramaet med Tom Cruise og Nicole Kidman før sin død 7. mars 1999. Siste finpuss og lansering av "Eyes Wide Shut" ble gjort uten Kubricks medvirkning.

Etter hans død ble Warner Bros. forespurt av familien om Spielberg kunne overta "A.I.". Warner ga grønt lys, og Spielberg ville til og med skrive manuset selv - det første siden "Nærkontakt av tredje grad" (1977).

Og Kubrick var på sett og vis med. "Jeg følte det som om jeg ble veiledet av et spøkelse," har Spielberg sagt.


Steven Spielberg (regi/manus/medproduksjon)
Ingen har formidlet rosenrød barndom og eventyrlig spenning med like stor uttelling som Steven Spielberg. Hans fantasi og fortellerevne har frembragt noen av tidenes største kassasuksesser: "E.T.", "Haisommer", Indiana Jones-trilogien og de to første Jurassic Park-filmene.

Spielberg har de siste årene vist at han også kan hanskes med tyngre temaer. Holocaustdramaet "Schindlers liste" og "Redd menig Ryan" fikk mange kritikere til å revurdere bildet av den antatt "lette" Spielberg. Han er også en maktfaktor i Hollywood gjennom sine mange produsentoppdrag, ikke minst etter at han bidro til å etablere selskapet DreamWorks.


Stanley Kubrick ("A.I"s opprinnelige regissør og manusforfatter)
Stanley Kubrick, som ikke rakk å se "A.I." nå lerretet, sto bak noen av filmhistoriens mest innflytelsesrike produksjoner. "Spartacus" (1960) blir stående som en av de mest anerkjente "toga og sandal"-filmene. "Dr. Strangelove" (1964) drev ap med den kalde krigen da slikt var uhørt, "2001: en romodyssé" (1968) var et landemerke i science fiction-genren, "A clockwork orange" (1971) skapte rabalder med sin grafiske vold, "Ondskapens hotell" (1980) regnes som en av få vellykkede filmatiseringer av Stephen Kings bøker, og svanesangen "Eyes Wide Shut" (1999) huskes først og fremst for det den aldri ble: en nesten pornografisk studie av daværende ektepar Nicole Kidman og Tom Cruise.


Haley Joel Osment (David)
Fortsatt er han barneskuespiller, men 13-årige Haley Joel Osments innsats på lerretet har stilt mange voksne skuespillere i skyggen. Han ble først kjent som Forrest Gump Junior i, selvfølgelig, "Forrest Gump" (1994). De neste årene var unge Osment mest å se i TV-ruta, men i 1999 dukket han opp igjen på lerretet i den psykologiske grøsseren "Den sjette sansen".

Tolkningen endte med Oscar-nominasjon for beste mannlige birolle. Vinneren ble riktignok Michael Caine for "Siderhusreglene", men ingen er i tvil om at Osment får flere sjanser. "Gi det videre" fikk lunken mottagelse, men igjen ble Osment fremhevet, og kritikerne har overgått hverandre i å beskrive hans kunstige David i "A.I.".