Polarekspressen

Chris er en gutt som begynner å tape fantasien av syne. På selveste julekvelden ligger han i sengen og tviholder på troen om at julenissen skal avlegge en gaverik visitt.
Plutselig hører han et dundrende brøl. Når Chris fjerner duggen fra vinduet får han se noe vidunderlig og nesten uvirkelig. Et skinnende svart tog stanser på gaten utenfor.
Chris skynder seg ut, bare iført pyjamas og tøfler. Der møter han konduktøren, som ser ut til å vente bare på ham. "Nå, kommer du?" spør konduktøren.
"Hvor?" spør Chris.
"Til Nordpolen, så klart. Dette er Polarekspressen!"

Fengslet av fantasifull julefortelling
I nesten 20 år har familier verden over hatt Chris Van Allsburgs fortryllende fortelling "Polarekspressen" som en del av juleritualet. Parhestene Robert Zemeckis og Tom Hanks er også med i flokken av begeistrede lesere, og etter lang modningstid fant de tiden inne til å visualisere fabelen for det store lerretet. Zemeckis er like fengslet av bokens rike illustrasjoner som selve historien. Regissøren og manusforfatteren sier at han ville "by på skjønnheten og rikdommen i illustrasjonene til Chris som om de var bevegelige oljemalerier, med all varmen, alt nærværet og alle nyansene en menneskelig rolletolkning kan gi."
Men hvordan?
En ekte film med slike endeløse landskaper ville være nesten umulig å realisere. Filmen ville også mangle det skimrende preget filmskaperne ville gjenskape.
Den Oscar-vinnende effektmakeren Ken Ralston foreslo å bruke såkalt motion capture, en teknikk der en skuespillers opptreden blir tatt opp digitalt av datastyrte kameraer og brukt som modell for virtuelle figurer. Ralston så for seg et langt skritt forbi dagens teknologiske nivå for å oppnå dybden og kompleksiteten Zemeckis forlangte.
Den grensesprengende prosessen fikk det treffende navnet Performance Capture. "Da vi utførte testen og resultatet ble klart, viste det seg å være den perfekte måten å lage 'Polarekspressen' på. Faktisk er det ikke sikkert jeg ville ha gått i gang med prosjektet hvis ikke dette hadde vært mulig," sier Zemeckis.

Robert Zemeckis
(regi, manus, produksjon)
Robert Zemeckis vant en Oscar-pris, en Golden Globe-pris og en Director's Guild of America-pris som beste regissør for storsuksessen "Forrest Gump" (1994), der Tom Hanks hadde den Oscar-vinnende hovedrollen. Zemeckis samarbeidet igjen med Hanks om dramaet "Cast Away" (2000).
Tidligere i karrieren regisserte Zemeckis "Tilbake til fremtiden" (1985). Han ble nominert til Oscar- og Golden Globe-priser for beste originalmanus. Han regisserte også to oppfølgere i denne trilogien.
Zemeckis har også regissert og produsert "Contact" (1997), med Jodie Foster i hovedrollen. I "Døden kler henne" (1992) instruerte han Meryl Streep, Goldie Hawn og Bruce Willis. Zemeckis regisserte og skrev suksessen "Hvem lurte Roger Rabbit?" (1988), en smart blanding av virkelig film og animasjon. Han regisserte den romantiske komedien "Kampen om den grønne diamant" (1984), der Michael Douglas og Kathleen Turner delte lerretet, og regisserte og skrev manuset (sammen med Bob Gale) til komediene "Brukte biler og sleipe selgere" (1980) og "I Wanna Hold Your Hand" (1978).

Tom Hanks
(Chris, faren til Chris, konduktøren, landstrykeren, julenissen)
Tom Hanks var den første skuespilleren på 50 år som vant Oscar-prisen som beste mannlige skuespiller to år på rad. I 1993 fikk han prisen for sin AIDS-syke advokat i "Philadelphia", og året etter for tittelrollen i "Forrest Gump".
Hanks fikk sitt gjennombrudd i komiserien "Bosom Buddies" (1980). I 1988 fikk han kritikersuksess med "Kjapp i replikken" og "Big". Sistnevnte innbrakte hans første Oscar-nominasjon og en Golden Globe-pris. I 1993 fikk Hanks en Golden Globe-nominasjon for "Søvnløs i Seattle".
Han ble Oscar-nominert som soldat i Steven Spielbergs "Redd menig Ryan" (1998). Han spilte også i "Den grønne mil" (1999), skrevet og regissert av Frank Darabont og basert på en roman av Stephen King.
I 2000 spilte Hanks i Robert Zemeckis' "Cast Away", og rollen førte til nok en Oscar-nominasjon. Hanks var ledende produsent, og en av regissørene, for miniserien "Krigens brorskap" (2001).
I 2002 spilte han i dramaet "The Road to Perdition", mot Paul Newman og Jude Law. Han fulgte opp med røverhistorien "Catch Me If You Can" (2002), mot Leonardo DiCaprio.
Hanks har nylig spilt i Coen-brødrenes mørke komedie "The Ladykillers" (2004), og i Steven Spielbergs "Terminalen" (2004).