"I krigens navn": Ny norsk krigsfilm handler om en kvinnelig motstandshelt
Spillefilmen I krigens navn – basert på den sanne historien om motstandskjemperen Anne Marie Breien – får 8,8 millioner i tilskudd fra Norsk filminstitutt.
"En storslått andre verdenskrigsfilm med en kvinnelig hovedperson. Manus er velskrevet og utrolig spennende, vi møter komplekse mennesker i krigens mange vanskelige valg," skriver Filminstituttets konsulent Nina M. Barbosa Blad i sin vurdering og legger til:
– Det er gledelig å se en kvinnelig regissør på dette prosjektet, med store kunstneriske ambisjoner. Teamet bak filmen har gode forutsetninger for å nå sin visjon om å gi en oppreisning for Anne Marie Breien.
Det er filmskaperen Katarina Launing (Jentetur, Dragevokterens jul, Battle) som har regi for I krigens navn. Manusforfatter er Ravn Lanesskog, medforfatter av Quislings siste dager (2024), også den produsert av Paradox.
I krigens navn har et totalbudsjett på 62,3 millioner kroner og skal fortelle den dramatiske historien til Anne Marie Breien (1915–2003) under andre verdenskrig – i form av en «actionfylt thriller».
Ifølge Store norske leksikon var Breien kjent som «den hemmelige norske kjæresten» til Siegfried Fehmer, sjef for Gestapo-kontoret i Oslo.
Fikk satt fri 80–90 norske fanger
Hun møtte ham da hun prøvde å få frigitt faren Roal Breien, som var lokal milorgsjef. Kontakten med Fehmer gjorde at Breien – som da hun studerte i Tyskland i 1937 hjalp til med å smugle jøder ut av landet – fikk satt fri mellom 80 og 90 norske fanger. Blant dem faren, begge brødrene – og forfatteren Sigurd Evensmo, som hadde risikert dødsstraff.
Hun var også agent for hjemmefronten og formidlet informasjon hun kom over i møtene med Fehmer. Under krigen fryktet hun både andre tyske tjenester – og ble truet av norske motstandsfolk, fortalte Anne Marie Breien i 1998 til VG.
Vitnet mot ham
Som etter krigen vitnet hun i rettssaken mot Fehmer. Likevel ble hun i 1945 tiltalt for landssvik – en sak som ble henlagt etter halvannet år – og trakassert i hjembygda på Ringerike.
En rekke av motstandsmennene hun hadde reddet skrev etter hvert brev til myndighetene og fortalte om Breiens heltemot. Da hun i 1954 ble sagt opp fra Nato-jobben på grunn av sin krigshistorie, utvandret hun til USA – og bodde der til sin død. Hun fikk norsk krigspensjon fra 1981 – men aldri noen medalje.
Ifølge VG opplyser forfatterne av 2024-boken "Fehmers liste – dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn", Alexander Wisting og Jan Helge Østlund, at Breien aldri ville snakke om forholdet til Fehmer.
Forfatterne brukte tidligere upubliserte kilder for å kaste nytt lys over hvordan verken Breien eller metodene hun benyttet passet inn da den offisielle, norske krigshistorien skulle skrives, heter det i omtalen.