Norsk regissør vil tilføre "Dracula" nytt blod: – Kjenner på ærefrykt

Bram Stokers roman fra 1897 er den mest "tilpassede" noensinne, ifølge "Guinness' rekordbok". I sensommer seiler den opp på kino igjen.

Bokstavelig talt, for André Øvredal fokuserer på det maritime kapitlet i "The Last Voyage of the Demeter".

– Jeg kjenner på ærefrykt, vedgår den norske Hollywood-regissøren foran USA-premieren fredag.

– Vi snakker tross alt om den største antagonisten eller skurken i vestlig kultur. Samtidig er det spennende, for målet vårt har hele veien vært å skape en ny, fri inngang på Dracula-myten, tilføyer Øvredal overfor NTB.

Fra "Dracula - The Last voyage of the Demeter".

(Ir)rasjonell kraft

Ett av "Demeter"-manusforfatternes påfunn er skipsdoktoren Clemens. Han blir sentral i fighten mot blodsugermonsteret i lasterommet. Og gjennom ham blir temaet spissformulert som Øvredal mener gjør urgyseren relevant i 2023: tvisten mellom vitenskap og irrasjonelle krefter.

– Clemens' livsprosjekt er å prøve å forstå hvordan verden fungerer, forklarer Øvredal, som flørtet med lignende materie i både "Trolljegeren" (2010) og "The Autopsy of Jane Doe" (2016).

– Kollisjonen mellom overtro og å analysere ting vitenskapelig er et kjempetema i dag, ikke minst i Statene: hva vi skal basere valgene våre på. Altså prøvde vi å forsterke det temaet i filmen. Clemens har et helt annet blikk enn hva som var vanlig på skip på 1800-tallet. Da betydde kvinner om bord "ulykke", og mannskapet stolte mer på egen tolkning av værfenomener enn de faktiske forholdene.

Fra "Dracula - The Last voyage of the Demeter".

Alderspoeng

For egen del er Øvredal der i karrieren at han baserer valgene på seg selv. Han sier seg enig med sin amerikanske kollega Alexander Payne: Når en filmregissør har fylt 50, har hen lov til å tøye regibudene.

Blant annet gir det seg utslag i at "Demeter" starter den såkalte voiceoveren hos én rollefigur, og avslutter den hos en annen.

– Hvis du har hatt en viss suksess ved 50, borger det for en fin balanse, konstaterer familiefaren Øvredal.

– Du er så erfaren at du kan få gjennomslag for det du har lyst til, og likevel ennå ung nok til å opprettholde energien som trengs for å bryte regler.

Et annet grep er at han sverger til fremadstormende skuespillere som Corey Hawkins – og nordmannen Martin Furulund.

– Vi tenkte som så at vi hadde to stjerner allerede: Dracula og sjangeren. Da blir filmstjerner mindre viktige. Dermed kunne vi tillate oss å caste filmen sånn som vi hadde lyst til, med drivende dyktige karakterskuespillere i alle roller.

Fra "Dracula - The Last voyage of the Demeter".

Støtter streiken

Sist, på det bebudede Stephen King-prosjektet "The Long Walk", var det pandemien som stakk kjepper i Øvredal-hjulene. Nå spørs det hva framtida hans bringer, av helt andre grunner.

– All dialog på kommende filmer jeg har vært involvert i, har stoppet opp i lys av streiken, erkjenner han.

– Men streiken er viktig, for det trengs mer gjennomsiktighet rundt strømmetjenestenes inntjening. De som har laget ting for dem, bør få mer av den kaka – ingen tvil om det. Avtaleverket som gjaldt med de klassiske filmstudioene, må oppdateres. Hvis strømmetjenestene ikke er med på utviklingen, må de tvinges til det.

– Hvordan blir det å innta lerretet etter "Barbenheimer"?

– Det er vanskelig å si hvordan sånt vil påvirke resten av markedet – om det bare gjelder de to filmene, eller om publikum er blitt ivrigere. På den ene sida kan det være en tidsånd-greie, på den andre kan det bli vondt å trenge gjennom støynivået. Jeg leste et sted at Christopher Nolan hadde i kontrakten sin at ingen Universal-filmer skulle gå opp tre uker før eller etter "Oppenheimer". Vi går opp akkurat tre uker etter.

Full sirkel

– Når får vi se Øvredal lage durstemt musikal eller lettbeint komedie?

Den østlandsbaserte vestlendingen ler.

– Du får neppe se meg lage "rom-com" med det første. Men jeg har ting på gang som ligger i utkanten av grøsseren, selv om jeg trives godt i den boksen. Jeg er glad for å ha en "stemme", sier han.

– Jeg håper ikke den reflekterer personligheten min. Saken er at jeg har vokst opp med sånne filmer, fortsetter Øvredal og nevner arvegods som "The Omen" (1979) og "Poltergeist" (1982) især.

– Det er nok et tilfelle av barndommen som kommer tilbake og styrer voksenlivet. Egentlig er det bare en sirkel, antar jeg, som vi ikke slipper unna.

Se traileren øverst i artikkelen.

"Dracula: The Last Voyage of the Demeter" har norgespremiere 18. august - billetter vil bli tilgjengelige her