Norsk klatrehistorie blir film i "Trango": – Poenget er at det virker umulig og håpløst
Vi møtte filmskaperen og en av hovedpersonene i kinofilmen som "setter standarden for ekstremfjellfilm".
I Trango åpner noen av Norges mest legendariske fjellklatrere døra til en historie som har vært stengt i flere tiår – og det er ikke bare høydemeterne som tar fra deg pusten.
Filmen skildrer to norske ekspedisjoner i fjellmassivet Trango med 15 års mellomrom, der drømmen var å bli først opp en av verdens høyeste og villeste klippevegger, Trango Pulpit.
Vi møtte regissøren Christopher Carvasal og klatrer Robert Caspersen, som ledet ekspedisjonen i 1999.
– Det er provoserende for folk at vi såkalt "leker med livet vårt".
For Caspersen handler ikke klatring om adrenalin eller heltedåd, men om noe dypere – kanskje til og med eksistensielt. Han beskriver en aktivitet som har mer til felles med performancekunst enn idrett.
"Hele poenget er jo at det virker umulig og håpløst," forteller han Filmweb. "Hvis jeg hadde hatt løsningen på forhånd, hadde jeg ikke vært interessert."
Caspersen beskriver historien som personlig – og har takket nei til flere filmprosjekter før Carvasal dukket opp med et nytt forslag: Å veve sammen historiene om de to ekspedisjonene. Resultatet ble en stor fortelling om den banebrytende norske 1984-ekspedisjonen – med et mørkt utfall som satt spor i miljøet – og hyllesten til turen i 1999.
"Jeg aksepterte for å vise at det er en stor historie som ikke har blitt fortalt", sier fjellklatreren. "At ikke dette bare er et tragisk og meningsløst spill, men at det er mye glød og lidenskap her."
Gjennom gamle opptak, nye intervjuer og fantastiske bilder fra Trango Pulpit, utforsker dokumentaren hvor langt mennesker kan strekke seg fysisk og psykisk.
Regissøren, som selv fant klatringen sent i livet, beskriver filmen som en historie om menneskelig utholdenhet og oppdagelse. "Klatring er jo en metafor for mye som mange i hverdagen kan kjenne seg igjen i. Å overkomme hindre og stå på når man må", forteller han.
Caspersen minnes 1999-ekspedisjonen som "kulminasjonen av en ti år lang drøm", en perfekt tur der strikken ble strukket "så langt som den kan strekkes før den ryker". Livet i veggen var brutalt og uvisst – en erfaring som har merket ham for livet.
I ettertid er det blitt vanskeligere å si ja til de mest ekstreme ytterkantene: Han har tre barn, en kone han vil hjem til – og en bevissthet om at valgene har konsekvenser. "Nå er den store bremsen min mitt eget følelsesliv", sier han, og forteller videre at han oftere snur når han må ta risikable avgjørelser.
Hjemme finnes det verken klatrebilder på veggene eller store fortellinger om bragder – han har "skånet" barna, som likevel klatrer. Nå som katta er ute av sekken, håper han bare at de ikke får lyst til å gi seg ut på eventyrene han selv opplevde.
Anmelderne elsker Trango, og både Kinomagasinet og NRK Filmpolitiet har trillet seksere. "En sjeldent sterk og gripende opplevelse som setter standarden for ekstremfjellfilm", skriver Kinomagasinet.
Med spektakulære bilder gir Trango oss en sjelden nærhet til de som tør å leve helt på kanten. Filmen har 9 års aldersgrense, og går på kino over hele landet fra fredag 10. oktober.