Sitt store gjennombrudd fikk hun ikke før i 1944, da hun etablerte et forhold til den ambisiøse politikeren Juan Peron. Evita ble mottatt av det argentinske folket med åpne armer. Hun var kvinnen som talte arbeiderklassens sak grunnla det peronistiske kvinnepartiet, og som i 1947 ga kvinnene i Argentina stemmerett. Hennes ambisjoner og pågangsmot syntes endeløse. Til tross for at hun fikk diagnosen uhelbredelig kreft, kjempet hun arbeiderklassens kamp til det siste. Da hun døde i 1952 kun 33år gammel, brøt det ut landesorg.