Kon-Tiki

Nettopp det noe amatørmessige preget som denne filmen har, er med på å skape en fortelling som oppleves som svært virkelighetsnær. Opptakene ble gjort mer som dokumentasjon enn for å lage en film noe som bidro til et mer autentisk preg enn tidens øvrige ekspedisjonsfilmer. Den kjente franske filmkritikeren André Bazin mente at filmen var den "vakreste av alle filmer selv om den ikke er en film i det hele tatt". At dette var en hasardiøs ekspedisjon med livet som innsats, kommer nettopp fram fordi tonen både i kommentar og bilder heller toner ned det dramatiske i mange situasjoner enn motsatt. Også det lå delvis i premissene: Når været sto på som verst, hadde ekspedisjonsdeltakerne viktigere ting å stelle med enn å gjøre filmopptak! Og når de til slutt vasser i land på en sydhavsøy etter at flåten så vidt har unngått å bli knust og lagt seg pent til ro på toppen av de livsfarlige revene, er det ikke vanskelig å skjønne at filmen kunne bli en Oscar verdt. Med sikker sans for fakta og med et stenk av underfundig humor er Kon-Tiki en film som leverer både spenning og underholdning den dag i dag.
Filmen ble laget i to ulike versjoner med ulik innledning. Dette er den norske versjonen som ble vist på kino i Norge.