Taxi Driver
Gi din vurdering:
Anmeldelser
Loading...
Voldsforherligelse og forsvar for selvtekt eller skildring av en ensom psykopat i krig med alt og alle i et USA i Vietnam-krigens kjølvann? Scorsese og manusforfatter Paul Schrader har skapt en film som setter i gang et vell av assosiasjoner uten å la seg fange i én tanke.
Fotografert i drømmeaktige bilder glir den kjente, gule New York-taxien gjennom regnvåte gater i en sky av damp, akkompagnert av Bernard Herrmanns film noir-aktige musikk. Blinkende neonlys reflekteres i drosjens speilblanke lakk, og i øynene til sjåføren - Travis Bickle, spilt av en glitrende Robert de Niro. Han er vietnamveteran, uten fellesskap med noen, søvnløs nattsjåfør som observerer nattens kriminelle, prostituerte, narkomane - et samfunn fullt av søppel og fornedring.
Allerede i åpningssekvensen forvirres vi: Er handlingen ekte, konkret, virkelig eller dagdrømmer, symbolhandlinger, syner? Er det volden som forherliges når filmen med infam fascinasjon pensler ut Travis' dødelige korstog mot bordellet til Iris, en barneprostituert han vil redde, spilt av 13 år gamle Jodie Foster? Og når Travis ender opp som en slags folkehelt i epilogen, er det filmens rettferdiggjøring av brutal selvtekt? Eller det stikk motsatte og kanskje ikke en realistisk sekvens i det hele tatt?
Du blir aldri ferdig med Taxi Driver, en film mer til å bli klok av enn klok på. Nå igjen på stort lerret i 4K på Cinematekene.