Aldri annet enn bråk

Familien Bråten bor i øverste etasje i en leiegård i utkanten av Oslo. Det er far og mor og fem unge i alderen 7 til 18 år stuvet sammen i et værelse og kjøkken. Det er i grunnen moren Hulda, som er familiens midtpunkt, enkel og slitt, men tapper og trygg - hun har lett for tårer og lett for latter. Bråten selv er en taus og innesluttet arbeider. Han nøyer seg som regel med å brøle til barna at de skal være stille. Det er hans vesentlige bidrag til barnas oppdragelse - utenom det økonomiske.

Barna steller hver med sitt. Den eldste broren arbeider på samme verksted som faren, men er ellers mest opptatt med å lese og drømme. 16-åringen Maiken er ansatt på en avholdskafe, men et tilfeldig lune får henne til å si opp plassen og flytte hjemmefra. Hun deler hybel med et par mer erfarne og lettsindige venninner, Rose og Ella, og livet får nytt innhold, og nye fristelser.

14-åringen Sverre blir innblandet i et biltyveri som ender med en vill råkjøring og konflikt med politiet. Og de to minste, Vesla og Roy, bidrar hver på sin måte til at naboene kan ha så inderlig rett når de iblant utbryter: Aldri annet enn bråk.

Tvers over gangen bor familien Wang. Her treffer vi to halvbrødre som også er med på bilhistorien. Olaf er både sykelig og evneveik, men da han til slutt blir sendt på et skolehjem, får halvbroren Willy kraftig juling av Sverre, som alltid har tatt seg av Olaf.

(Fra programheftet)