Sønner av Norge

"Sønner av Norge" er filmen som ble oppfølgeren til suksessen "Støv på hjernen". Handlingen finner sted i den samme drabantby, men denne gang er det mennene som får en mani - nemlig dugnadsarbeid. Snart går det på ekteskapene løs.
Da "Støv på hjernen" kom i 1959 gikk folk mann av huse for å se filmen. En oppfølger ble etter hvert et folkekrav. I ukebladene fantes stadig leserbrev rettet til filmens regissør, mange av dem gav uttrykk for at neste film burde vise mannsfolks svakheter, siden det var kvinnene som ble drevet gjøn med i "Støv på hjernen".

Regissør Øyvind Vennerød etterkom ønskene, og laget "Sønner av Norge". Her er vi tilbake i samme borettslag på Lambertseter, og persongalleriet er det samme velkjente fra "Støv på hjernen". Nå har mannfolkene i oppgangen fått det for seg at all fritid skal brukes i velforeningen. Den drives i overdrevent byråkratisk stil. Og innimellom arrangeres det nokså meningsløse heimevernsøvelser for at alle skal føle seg trygge.

For Gunnar (Odd Borg) og Randi (Inger Marie Andersen) finnes også et annet problem. Gunnar har nemlig begynt å få sansen for ungjenter. Når han blir tatt på fersken sammen med den unge postkollegaen Grynet Molvig, renner begeret over for Randi. Sammen med venninnen Eva legger hun en slagplan.

"Sønner av Norge" er på samme måte som "Støv på hjernen" et morsomt tidsbilde av etterkrigsårenes Norge, med sin naive optimisme over enhver teknisk nyvinning. Dette var årene da telefon og fjernsyn var enhver nordmanns store drøm. Om nå ikke filmene overdriver en smule. Og det gjør de sikkert.

Blant de ferske ansiktene i "Sønner av Norge" er Grynet Molvig, som fikk sin filmdebut som den tiltrekkende postassisten Ingrid Mollbakken. I persongalleriet finnes også folkekjære skuespillere som Arve Opsahl, Kari Diesen, Willie Hoel og Aud Schøneman.