Locke
Gi din vurdering:
Anmeldelser
Loading...
Skuespillere elsker kammerspill, hvor som oftest to drevne veteraner kan bryne seg på hverandre, spille hverandre gode. I det siste har det kommet flere filmer hvor skuespilleren står helt alene, hvor hun må bære det meste av filmen på egne skuldre. Som i Det er meg du vil ha, der Andrea Bræin Hovig gjenforteller om da hun som lærer fikk følelser for en elev, Moon hvor Sam Rockwell har eneansvaret for en månebase, Phone Booth hvor Colin Farrell utleverer seg til en snikskytter eller i Buried der Ryan Reynolds desperat forsøker å ringe seg ut av en begravd kiste. Nå sist er det Tom Hardy som sitter alene i en bil gjennom 85 minutter, og kommuniserer med resten av verden gjennom den moderne teknologiens vidunderlige nye muligheter.
Manuset er ekstremt viktig i disse filmene, her er det ingen steder å gjemme svakheter, men det er likevel helt og holdent prestasjonen til hovedrolleinnehaveren som avgjør om vi som tilskuere gjesper eller sitter sitrende av spenning. Tom Hardy viste allerede i Bronson av Nicolas Winding Refn at han var i stand til å kjøre et slikt one-man show med overbevisning. I Locke er kamera på Hardy konstant, bare i korte glimt ser vi motorveiens grimme omgivelser og telefon-displayets grelle lys. Langsomt rulles historien opp for oss og like langsomt går Ivan Lockes liv i oppløsning, som en kjedekollisjon i sakte kino. Totalt umulig å ta øynene i fra. Mønsterborgeren Locke, Storbritannias beste, mest pålitelige betongstøper, merker at hans eget liv kanskje ikke var så solid fundamentert likevel…
"Locke is impressively bold; as thrilling as it is resonant." - Travis Hopson, Examiner
"An exceptional one-man show for Tom Hardy, this ingeniously executed study in cinematic minimalism has depth, beauty and poise. " - Leslie Felperin, Variety
"This film may only have one location, but we never want to take our eyes off the screen."
- Kenneth Turan, Los Angeles Times