Control

Vi er i Macclesfield (ikke langt unna Manchester) en gang på søttitallet. Ian Curtis og kameratene hans hører på plater, sover på skolen og eksperimenterer med piller. Ian er en ganske romantisk ung mann, og er ikke mer enn 19 når han gifter seg med Deborah 'Debbie' Woodruff. Etter en Sex Pistols-konsert i Manchester starter noen av Curtis bekjente et band, og han blir straks med som vokalist.

Bandet kaller seg i begynnelsen Warsaw, men i 1978 skifter de navn til Joy Division. De fanger oppmerksomheten til Tony Wilson, som vil gi ut platene deres på Factory Records (virkelighetens Tony Wilson døde i 2007 og fikk livet sitt skildret i Michael Winterbottoms 24 Hour Party People i 2002). Musikalsk sett går det bra med Ian, men ikke alt er som det skal være.

Jobben på arbeidskontoret er ikke lett å kombinere med et liv som bandmedlem, og når han får diaagnosen epilepsi starter en ganske bratt nedtur. Medisineringen han blir utsatt for er mildest talt eksperimentell, og bivirkningene gjør ham ikke mindre forvirret og deprimert. Samlivet med Debbie skranter, og han begynner et forhold til den belgiske Annik Honoré.

Debbie finner ut om Ians utroskap og liker det forståelig nok ikke særlig godt. Ian lover bot og bedring, men greier ikke holde seg på matta. Bandet får tilbud om en USA-turne, men alt dette blir for mye for Ian. Etter et mislykket forsøk på forsoning med Debbie henger han seg på kjøkkenet, bare 23 år gammel.


'Control' er ikke den første filmen om denne epokens musikkliv i Manchesterområdet, det er ikke en gang den eneste Joy Division-relaterte filmen som har premiere i 2007.
I 2002 kom Michael Winterbottoms film 24 Hour Party People, som først og fremst handlet om Factory Records og dets grunnlegger Tony Wilson. De som har sett den vil kjenne igjen flere episoder i 'Control', og noen vil kanskje huske at Sam Riley (som spiller Ian Curtis i Control) hadde rollen som The Falls pottesure frontfigur Mark E. Smith.

Control er mindre en film om å spille i band og leve det harde rock'n'roll-livet, enn det er en film om en følsom, talentfull og deprimert ung mann som til slutt ikke orker mer. Det er ingen sensasjoner her, det er i stedet utrolig vakre svart-hvittbilder, forsiktige men strålende skuespillerprestasjoner og mye god musikk, ikke bare av Joy Division.

Det er nemlig verdt å understreke at det slett ikke kreves av publikum at de hører på depperock eller har et spesielt nært forhold til Joy Division. Control er et følsomt portrett av en gutt som startet noe han mistet kontrollen over og trodde han måtte gi opp absolutt alt. Den eneste ballasten publikum trenger er erfaring i det å være menneske.


Regi: Anton Corbijn
Nederlenderen Anton Corbijn (født 1955) nyter stor respekt for fotografiene sine, og står bak mange av de siste tjue åras mest kjente rockefotos og plateomslag. Særlig er han nok kjent for arbeidet med U2 og Depeche Mode, men han har også fotografert Joy Division. Han har også bak seg en etter hvert ganske lang liste med musikkvideoer, men Control er han første spillefilm.

Joy Division
Ga bare ut to LPer (Unknown Pleasures i 1979 og Closer i 1980), men har hatt enorm innflytelse på populærmusikken siden 1980. Etter vokalist Ian Curtis' selvmord fortsatte de gjenværende medlemmene (Bernard Sumner, Peter Hook og Stephen Morris) å spille sammen under navnet New Order. Deres hittil siste plate kom i 2005.