La vie en rose

Hun kom fra et hardt og kaldt liv på gaten til varm hyllest på verdens kabaretscener. Den lille, svartkledde kvinnen fjetret publikum enten hun opptrådte på gaten, på forfyllede kafeer eller på store scener i New York. Hun var intim, intens, sårbar og usårlig på samme tid, og ingen fikk lov til å stå i veien for hennes dedikasjon til kunsten.
Denne filmen forteller historien om hun som begynte karrieren med tilnavnet "Spurven", hun som ble tildelt harde slag av livet, men som alltid reiste seg opp igjen, trosset smertene og lot rampelyset tegne omrisset av en ukuelig kunstner. Edith Piaf levde for å frambringe de store følelsene. Hun ble bare 47 år. Men stemmen stilner aldri.

Et høyst uvanlig liv
Edith Piafs liv er gransket i en rekke biografier og dekket utførlig i medienes flomlys før og etter hennes død. Likefullt er flere faktiske forhold om hennes liv uklare. Hun ble født som Edith Giovanna Gassion i Belleville i Paris 19. desember 1915. Myten vil ha det til at hun ble født på fortauet på Rue de Belleville 72, men fødselsattesten sier at hun kom til på sykehuset Tenon. Hun ble kalt opp etter den henrettede britiske sykepleieren Edith Cavell. "Piaf" var et fransk kallenavn for "spurv" som hun skulle få 20 år senere.
Moren hennes var en kafésangerinne og faren en omreisende akrobat. Edith ble ganske raskt forlatt av foreldrene. Hun bodde først hos mormoren, og deretter hos farmoren, som drev et bordell i Normandie.
Det heter seg at Edith var blind fra hun var tre til sju år, og døv fra hun var åtte til 14. I 1929 ble hun med faren som assistent i hans omflakkende tilværelse som gateakrobat. Deretter forlot hun ham for å leve et rastløst, fattig liv som gatesanger i Paris. Hun ble forelsket i en gutt som hun ble gravid med. Resultatet ble lille Marcelle, som døde 2 år gammel av hjernehinnebetennelse.
I 1935 ble Edith oppdaget av nattklubbeieren Louis Leplée, og den første plata hennes kom samme år. Luplée ble myrdet samme år, og Edith ble mistenkt for å stå bak ugjerningen, men hun ble frikjent.
De neste årene kom Edith i kontakt med en rekke kjente og etablerte berømtheter i Paris' kulturelle sirkler. Hennes kjente sang "La Vie en Rose" ble skrevet mens tyskerne okkuperte Paris under andre verdenskrig. Hun utnyttet deretter sin høye status, også blant tyskerne, til å gjøre en innsats for den franske motstandsbevegelsen.
Etter krigen ble hun et internasjonalt navn, ikke minst i USA. Men privatlivet hennes var ikke på langt nær så glitrende som scenekarrieren. Ediths store kjærlighet, bokseren Marcel Cerdan, døde i en flyulykke i 1949. Hun var siden gift to ganger.
Etter en bilulykke i 1951 ble Edith avhengig av morfin for å døyve smerter hun slet med etter ulykken. Mellom 1955 og 1962 ga hun en rekke opptredener på kjente Paris Olympia. Hun døde av kreft på Den franske rivieraen 10. oktober 1963, 47 år gammel. Den offiselle dødsdatoen ble oppgitt å være 11. oktober, da hun ble brakt til Paris.

Marion Cotillard
(Edith Piaf)
Marion Cotillard kommer fra en kunstnerisk familie, og selv begynte hun filmkarrieren på 1990-tallet. Hun ble kjent i Frankrike for en rolle i Luc Bessons "Taxi" (1998), og hun ble med i to oppfølgere. Hun fikk gode kritikker for sin tolkning av tvillinger som bytter identitet da en av dem dør i filmen "Les Jolies choses" (2001). Hun ble gradvis mer kjent internasjonalt i 2003 med roller i Yann Samuells "Love Me If You Dare" og Tim Burtons "Big Fish". Cotillard hadde en mindre rolle i Jean-Pierre Jeunets "En langvarig forlovelse" (2004). Så ble hun valgt ut blant hundrevis av håpefulle til å spille Edith Piaf i filmen som i Frankrike er omtalt som den mest imøtesette i 2007.