World Trade Center

11. september 2001 var en usedvanlig varm dag i New York. Will Jimeno, polititjenestemann i havnemyndighetene var fristet til å ta en fridag for å drive med favoritthobbyen sin, jakt med pil og bue, men bestemte seg likevel for å gå på jobb.

Betjent John McLoughlin, en respektert veteran fra samme avdeling, hadde vært oppe i flere timer allerede. Han hadde halvannentimes gange for å komme inn til byen, så det var nødvendig.

Både de to og kollegene deres kom seg på arbeid i Midtown Manhattan, akkurat som de ville gjort en hvilken som helst annen dag. Men dette var ikke en hvilken som helst annen dag.

En utrykningskommando kjørte fra Midtown Manhattan til World Trade Center. Fem mann, blant dem McLoughlin og Jimeno, gikk inn i bygningene og ble sittende fast da tårnene falt sammen.

På mirakuløst vis overlevde McLoughlin og Jimeno, men de var begravd under et flere meter tykt lag av betong og forvridd metall. Selv om de ikke kunne se hverandre, kunne de begge høre at den andre levde, og de neste tolv timene holde de hverandre i live ved å snakke om familiene sine, livet som politimenn, sine håp og sine skuffelser. Deres historie gjenfortelles i Oliver Stones nye film "World Trade Center".

Filmen følger også deres koner (Donna McLoughlin i Goshen i New York og Allison Jimeno i Clifton i New Jersey), barna og foreldrene som led i sitt eget lille helvete uten noen melding fra eller informasjon om sine kjære.

Filmen omhandler også den utrolige letingen utført av en besluttsom revisor og tidligere marinesoldat fra Connecticut, Dave Karnes, som fant de to den kvelden, og om de mange brannmenn, politimenn og paramedisinere som reddet dem ut etter et halvt svært krevende døgn.